Seks ansatte sitter med koronaavstand rundt et langbord i et toetasjes industribygg rett utenfor Sandefjord sentrum. Hadde det ikke vært for at Din Hørsel er på besøk, ville lunsjspraten vært nærmest lydløs, fordi den foregår på tegnspråk. I dag derimot er det mye stemmer over lunsjbordet hos Supervisuell. Husets faste tegnspråktolker Wenche Kjernli og Malin Lundahl oversetter hele tiden tegn til tale og motsatt under intervjuet.

TELEFONSAMTALE. Slik foregår alle telefonsamtaler på jobb. Via hodetelefoner oversetter tolk Malin Lundahl tale til tegn og motsatt til daglig leder Finn Arild Thordarson.
TELEFONSAMTALE. Via hodetelefoner oversetter tolk Malin Lundahl tale til tegn og motsatt til daglig leder Finn Arild Thordarson.

- Slik gjør vi det også når vi har fysiske kundemøter eller snakker med kunder på telefonen. Vi har ikke opplevd kommunikasjonsproblemer med tolk. Uansett skjer det meste av dialogen og avtalene skriftlig og på e-post, sier daglig leder Finn Arild Thordarson. Han er utdannet sivilingeniør, har over 20 års filmerfaring og har brukt tegnspråk det meste av livet.

Startet eget selskap    

I 2015 startet han eget selskap sammen med Thomas Blix, også han tegnspråklig og tidligere kollega fra Norges Døveforbund. For å underbygge det faktum at hørselstap kompenseres med synet og visuelle evner, valgte de å kalle firmaet Supervisuell – en allsidig mediebedrift med spisskompetanse på tegnspråkproduksjon. Samarbeidet har med årene utviklet seg til å bli en suksessfull gründerhistorie som i dag omfatter ytterligere tre selskaper: NTS Bygg, NTS Rør og NTS Kompetanse.

Tegnspråk på jobb

Felles for de i alt 17 ansatte, enten de driver med film, bygg, rørlegging eller rådgivning, er at de har store hørselstap eller mangler hørsel.   

- Det er et kjent problem at døve og hørselshemmede sliter med å få jobb, selv om de har både utdanning og kunnskap. Når vi ansetter nye, prioriteres hørselshemmede med riktig kompetanse fremfor hørende med samme kompetanse. Hos oss er det en stor fordel å være tegnspråklig, fordi dette er arbeidsspråket vårt, sier Thordarson.

Her blir du ikke diskriminert eller utenfor på grunn av hørsel

- Hva er ellers spesielt hos dere sammenlignet med andre arbeidsplasser?

- Her blir du ikke diskriminert eller utenfor på grunn av hørsel. Tilrettelegging på arbeidsplassen er ikke nødvendig fordi alle bruker tegnspråk. Ingen blir utbrente eller sykemeldte fordi de blir utslitte av å høre eller kommunisere på jobb. I stedet kan vi ha fokus på fag og det vi jobber med, sier Thordarson.

Faste tolker 

Supevisuell ble etablert helt uten offentlig støtte eller tilskudd, men benytter seg i dag av ordningen Tolk på arbeidsplass (TPA) gjennom Nav.

- Nav tilbyr å dekke en stilling med tegnspråktolk per 3,5 årsverk ansatte som er døve. Vi får derfor refundert lønnsutgiftene til tre faste tolker, og de jobber i alle våre virksomheter. En fantastisk ordning som gir oss stabil og forutsigbar tilgang på flinke tolker, skryter Thordarson.

PRODUSENT. Vivi Hurtley jobber både bak og foran kamera og er involvert i alt som skjer i studioet til Supervisuell AS.
PRODUSENT. Vivi Hurtley jobber både bak og foran kamera og er involvert i alt som skjer i studioet til Supervisuell AS.

Etter lange måneder med hjemmekontor og redusert produksjon på grunn av korona er det igjen aktivitet i det romslige filmstudioet i første etasje. Minst 15 små og store oppdrag står på oppdragslista og inkluderer alt fra etterarbeid på eksterne filmer, der kunder ønsker tekst, musikk, effekter og tegnspråktolking, til egenproduksjoner der Supervisuell lager filmer, web og trykk fra A til Å.

- Tolk på skjerm for NRK, barnevideobøker på tegnspråk av Jørn Lier Horst, tegnspråklig guide til Munchmuseet, trafikkopplæring på tegnspråk, informasjonsvideo til gravide på tegnspråk, musikkvideoer og mye mer, ramser produsent og prosjektleder Vivi Hurtley opp. Hun jobber både bak og foran kamera, og er dessuten gift med Thordarson.

Mange HLF-prosjekter

Flere av de hørselsrelaterte prosjektene de nå jobber med er finansiert av Stiftelsen Dam med HLF som søkerorganisasjon. Bare de to siste årene har selskapet fått midler for seks prosjekter, deriblant filmserien «Tren hjemme i koronatid» med tegnspråk, tale og tekst, og «Helse i hver matbit», som er universelt utformede filmer med tegnspråk, tydelig lydspor og undertekster. Som en del av prosjektet blir det TV-kjøkken i studioet, og det gleder gjengen seg til.

- Dere produserer både filmer og musikkvideoer med lyd, som ingen av dere hører. Hvordan løses dette i praksis?

- Vi har et fast nettverk av flinke frilansere, både lydfolk og musikere, som vi leier inn. Fordi tegnspråk foregår foran og bak kamera, er det en fordel å bruke folk som behersker dette. Vi har faktisk klart å finne lydmenn og musikere som kan tegnspråk, fordi de har døve i familien.

Hos oss får de sjansen til å vise hva de kan og til å videreutvikle seg faglig

Thordarson forteller om en tøff og konkurranseutsatt filmproduksjonsbransje, der det er vanlig å bruke frilansere på prosjektbasis.

- Det er selvsagt ekstra tøft for hørselshemmede frilansere i dette markedet. Hos oss får de sjansen til å vise hva de kan og til å videreutvikle seg faglig. Vi prøver også å ansette når det er rom for det, sier Thordarson.

Resultatet og gevinsten av denne policyen henger i glass og ramme på lunsjrommet. I 2019 fikk NTS Bygg Sandefjord Næringsforenings utmerkelse «Tenk Stort»-prisen. Året før ble Supervisuell nominert av Ferd Sosiale Entreprenører som «Årets sosiale entreprenør».

INGEN STØYVANSKER. Tømrer og arbeidsleder Thomas Blix slipper å bekymre seg for at viktige beskjeder skal drukne i jobbstøy. - Så lenge du ser, så hører du det som blir sagt på tegnspråk, forklarer han.
INGEN STØYVANSKER. Tømrer og arbeidsleder Thomas Blix slipper å bekymre seg for at viktige beskjeder skal drukne i jobbstøy. - Så lenge du ser, så hører du det som blir sagt på tegnspråk, forklarer han.

Thomas Blix, som er utdannet tømrer med bachelor i sosiologi, er stolt over denne typen synlighet. I snart seks år har han vært daglig leder i NTS Bygg. Arbeidstokken hans teller nå seks hørselshemmede og døve fagarbeidere i alderen 30 til 60 år, som utfører alt innen nybygg og restaurering.

Huller i opplæringen

Blix har fått flere lærlinger vel i havn og omtaler denne delen av jobben som meningsfull, men krevende.

- Hørselen i seg selv er ikke noe problem, men en del av lærlingene har huller i kunnskapen på grunn av manglende tilrettelegging og opplæring på skolen eller på tidligere arbeidsplasser. Disse hullene må vi tette hos oss, og det tar lang tid. Men alle fortjener å få en fullverdig opplæring, understreker Blix.

Uten tegnspråk ville jeg vært fullstendig hjelpeløs

Kompanjong Thordarson, som fikk sterkt nedsatt hørsel etter hjernehinnebetennelse som barn, kunne lett endt opp med store kunnskapshull, hadde det ikke vært for foreldrenes «upopulære» valg. Han gikk på ordinær skole i Kristiansund og brukte høreapparater, men de ga minimal lydtilgang og var til liten hjelp for kommunikasjonen.

Lærte seg tegnspråk

- Jeg sluttet derfor å bruke høreapparatene. Dette var på 1980-tallet, før det var mulig å få tegnspråkopplæring på skolen. Foreldrene mine valgte å lære seg tegnspråk, selv om de ble frarådet å bruke tegn til meg. De lot meg også møte andre døve barn, slik at jeg kom inn i tegnspråkmiljøer. Det er jeg veldig glad for i dag. Uten tegnspråk ville jeg vært fullstendig hjelpeløs og ville aldri klart å ta utdanning, fått meg jobb eller vært der jeg er i dag, understreker Thordarson.

Om vi snakker tegnspråk, eller for den del engelsk, hjemme og på jobb er egentlig en privatsak

- Hva tenker du om din identitet som hørselshemmet?

- For meg er dette et enkelt spørsmål, men det er vanskelig å forklare. Jeg har identitet som døv, har skapt en tegnspråklig arbeidsplass, er gift med en døv dame, og vi bruker tegnspråk hjemme med våre tre sønner som er normalhørende. Noen mener denne måten å leve på er en form for segregering, men vi er en del av samfunnet både som privatpersoner og arbeidstakere og lever vanlige liv. Om vi snakker tegnspråk, eller for den del engelsk, hjemme og på jobb er egentlig en privatsak. Likevel blir vi fort definert som veldig annerledes på grunn av tegnspråket. Det lages et slags skille her, på grunn av samfunnets syn på funksjonsnedsettelser. Vi er fortsatt ikke kommet så langt dessverre at det er akseptert at vi mennesker er forskjellige, enten det er snakk om kjønnsidentitet, legning, religion, hudfarge, etnisitet, funksjonstap eller språk. Jeg håper likevel at det vi gjør på jobben hos oss kan vise at det er mulig å være inkludert i samfunnet selv om du er hørselshemmet, døv og tegnspråklig, sier Thordarson.