Petter forteller alt med kroppen

- Nå er professoren irritert! Petter Noddeland dulter til sidemannen under en forelesning på BI. Medstudenten skjønner ikke hva Petter mener. For foreleseren fortsetter jo bare å snakke der fremme med samme monotone stemme? Petter merker imidlertid at noe skjer med professoren.

- Jeg så at bevegelsene hans endret seg og ble mer brå. To minutter senere eksploderte han. Årsaken var visstnok at enkelte studenter begynte å forlate forelesningen før han var ferdig.

Petter Noddeland, generalsekretær i Norges Døveforbund på syvende året, husker godt episoden fra studietiden. Den er en av tallrike eksempler på at han leser og tolker folks kroppsspråk med langt bedre presisjon enn mange andre. Han «ser» irritasjonen bak servitørsmilet når han er på restaurant og at folk ikke snakker sant. Det er lite som går under radaren på hans våkne blikk. 

- Vi som bruker tegnspråk, er av naturlige årsaker gode til å lese andres kroppsspråk. Vi er helt avhengig av det, fordi ansiktsuttrykk og kroppsspråk er en del av grammatikken i tegnspråk. Hvis jeg for eksempel stiller et spørsmål eller vil utrykke et utropstegn i et utsagn, så hever jeg øyenbrynene, demonstrere Noddeland gjennom tegnspråktolken som er med på intervjuet.

Han synes ofte det er enklere å forstå italienere enn nordmenn utfra kroppsspråket.

- Sør-europeere bruker mye mimikk, gestikulerer mye og er veldig visuelle i måten de prater på. Akkurat som i tegnspråk. I Norge derimot, er vi veldig stive i bevegelsene. Nordmenn har et dødt og taust kroppsspråk.

Dette legger han særlig merke til når han reiser kollektivt og observerer andre medpassasjerer. At mange også sitter uttrykksløse med blikket mot en mobilskjerm, gjør ikke saken bedre.

Noddeland mistet hørselen etter en hjernehinnebetennelse halvannet år gammel og har aldri kunnet orientere seg etter lyd. Det er tegnspråk som gjelder i alle livets sammenhenger. 

Han begynte med barneteater i ung alder og ble senere ansatt som skuespiller på Teater Manu i Oslo. Dette er et riksdekkende turnéteater med fokus på tegnspråklig scenekunst.

- Uten hørsel må andre sanser forsterkes, og publikum stiller høye krav til oss på scenen. Jeg må ha mye fokus på tydelig kroppsspråk i tillegg til alle replikkene på tegnspråk.

Etter ti års pause har han i høst permisjon fra Døveforbundet for å spille hovedrollen i Teater Manus oppsetning «Kvinne, kjenn din kropp». Teaterstykket som skal ut på Norgesturne, er en slags veiledning i hvordan kvinnekroppen fungerer gjennom alle livets faser.

- Det som er spesielt, er at det er mannen – altså jeg – som er stykkets fortellerstemme. Jeg må ta med meg all tegnspråkerfaring opp på scenen når jeg nå skal friske opp min skuespillererfaring. Turneen starter etter årsskiftet, så dette blir spennende.

35-åringen er ellers opptatt av at omverdenen ikke skal blande kortene når vi snakker om non-verbal kommunikasjon.

- Kroppsspråket er en visuell uttrykksform og en naturlig del av tegnspråket for oss døve. Men norsk tegnspråk er mye mer enn som så. Det er et avansert, offisielt språk, der vi for eksempel har dialekter. Det fins trolig over ti tusen tegn i norsk tegnspråk, sier Noddeland.

At også hørende og talespråklige ubevisst bruker mange tegn når de kommuniserer, tror han folk flest ikke tenker over. Han har lest at vi nordmenn har mellom 400 og 600 naturlige tegn, som alle bruker eller forstår. For eksempel vet alle at to hender under kinnet med hodet på skakke betyr å sove, mens to hender rundt et imaginært ratt betyr å kjøre.

Tobarnsfar Noddeland har i mange år vært fascinert av hvordan tidlig introduksjon av tegn kan styrke samspillet og lette dialogen med små barn. Sammen med sin amerikanske kone Megan utgav han i 2017 boka «Babytegn», som er en praktisk guide for foreldre, uansett hørsel.

- I USA er det vanlig at også talespråklige foreldre bruker tegn når de skal lære barna å snakke. Inspirert av dette har vi samlet enkle babytegn fra tegnspråket som kan introduseres allerede fra fire måneders alder. Fordi tegn er basert på bruk av hender og grovmotorikk, kan babyer lære å bruke dem lenge før de klarer å uttale ord. Det siste krever at finmotorikken er ferdig utviklet, og det skjer senere, påpeker Noddeland.

Han forteller at hans egne barn kunne bruke mellom 50 og 70 babytegn rundt ettårsalderen. Særlig når de gråt, kunne tegnene være oppklarende for å få klarhet i årsakene.

Sonja Myhre Holten er også opptatt av tegnspråkets verdi for barns språkutvikling. Hun har blant annet vært forbundsleder i Norges Døveforbund, undervist i tegnspråk og har i mange år jobbet med tegnspråkpolitikk som seniorrådgiver i Språkrådet. Her har hun ansvar for å verne om og fremme tegnspråk i offentlige organer, slik det offentlige er pålagt gjennom Språkloven.

Selv måtte hun lære norsk tegnspråk, da hun i slutten av tenårene ble helt døv. Senere har hun fått tilgang til lyd ved hjelp av cochleaimplantater (CI). Men hun foretrekker likevel å snakke tegnspråk, fordi det er en mindre anstrengende og naturlig visuell kommunikasjonsform.

- Det blir ofte sagt at døve og hørselshemmede er mer oppmerksomme på kroppsspråk og andre visuelle signaler enn hørende. Hva tenker du om dette med din språkerfaring?

- Som fagperson synes jeg det er kunstig å skille mellom verbalt og ikke-verbalt språk når temaet er kroppsspråk. Både med talespråk og tegnspråk brukes jo gester og mimikk for å skape mening knyttet til det som skal formidles. Selv kan jeg sikkert oppfattes som litt voldsom i mitt kroppsspråk for nordmenn, når jeg blir engasjert. Men så er jeg da også halvt italiensk og kan kanskje skylde på det, ler Sonja Myhre Holten.