Positive signaler fra helseministeren

Helse- og sosialminister Ingvild Kjerkol la på vårens første dag frem regjeringens forslag til Nasjonal helse- og samhandlingsplan, med undertittelen Vår felles helsetjeneste. Målet med stortingsmeldingen er å skape et helsefremmede samfunn, forebygge sykdom og å sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet.

Må følges opp

- Dette er en plan som forplikter også på hørselsområdet. Vi opplever å ha nådd frem i kommunikasjonen med helseministeren, men er utålmodige. Vi har klare forventninger til at hørsel nå følges opp, sier generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforbund.

-Vi har gjentatte ganger vært tydelige på behovet for økte ressurser til hørselsklinikkene og pekt på at det flere steder i landet er over ett års ventetid for å komme inn dørene til en hørselsklinikk.  Det understreker alvoret i situasjonen. Den demografiske utviklingen gjør at det vil bli flere som må ha hørselshjelp i årene framover. Derfor er det viktig at arbeidet det her pekes på gjøres raskt og at det følger med økte ressurser.

Bedre samhandling

– Det er for mange pasienter og brukere som opplever at de ulike delene av helse- og omsorgstjenestene ikke henger godt nok sammen. Det må bli enklere for kommuner og sykehus å samarbeide om gode, sammenhengende pasientforløp med utgangspunkt i lokale behov og vurderinger, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Dette er noen av hovedpunktene i stortingsmeldingen:

• Forutsigbare økonomiske rammer, som skal følges opp med økte bevilgninger.
• Bedre samhandling og oppgavedeling mellom tjenestene.
• Enklere og tydeligere regelverk, som er lettere forståelig for både helsevesenet og pasienter.
• Ny strategi for digitalisering, hvor nye løsninger tas raskere i bruk enn i dag.
• Kvalitet og likeverd – ikke minst er det viktig å rekruttere og beholde fagfolk i attraktive jobber.
• Styrke kompetansen i alle ledd.
• Forebygging og rehabilitering, blant annet med sikte på å holde folk i arbeid så langt det er mulig.

Hørsel er ikke viet stor oppmerksomhet i meldingen, men noen signaler blir gitt i kapittel 3.3.3. om Sansetap – syn og hørsel.

- Vi konstaterer at Helsedirektoratet skal komme med en plan for hva som skal prioriteres på hørselsområdet. Det gir et grønt lys for den helhetlige satsingen vi har etterlyst med å etablere helhetlig tjenestetilbud gjennom en analyse av situasjonen, med andre ord en Hørselsplan. At statsråden vil ha samarbeid om en mer helhetlig tilnærming på hørselsområdet, er vi glade for. Det stiller vi selvfølgelig opp på, sier Venås.

Planen forplikter

Mange av de områdene statsråden peker på i planen, er nødvendige også for Hørselshemmedes Landsforbund. Særlig gjelder dette reduksjon av ventetider, flere hender, samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, samt økt kunnskap og samhandling for å sikre integrerte og helhetlige tjenester.

- Vi er også glade for at arbeidsrettet rehabilitering er et satsingsområde, men det forplikter. Mange har behov for spesialisert rehabilitering for å være i jobb, og det må gå en tydelig beskjed til helseforetakene om å prioritere dette. Personer med hørselsutfordringer har større risiko for å falle ut av arbeidslivet enn normalhørende, så rett behandling til rett tid er viktig for å motvirke negative følgekonsekvenser, sier Inger Helene Venås.