På operasjonsstua på Sykehuset Innlandet avdeling Elverum er støynivået høyt med stadig susing og piping fra maskiner og medisinteknisk utstyr. Som hørselshemmet har Nordhagen også et par andre faktorer imot seg når hun jobber her inne:

- Her bruker alle munnbind, så det er umulig å lese på munnen, slik jeg ellers gjør. Vi kommuniserer via muntlige beskjeder, har sjelden blikkontakt, og kirurgen står som regel med ryggen til oss. I tillegg har vi alle operasjonshetter over ørene. 

Åpen på arbeidsplassen

Den mangeårige sykepleieren har hele tiden vært åpen overfor kollegaene om at hun hører dårlig, og hun gjorde ingen ting for å skjule høreapparatene som kom på plass for fem år side. De gjorde jobbhverdagen litt enklere for alle parter, men enda bedre ble den da hun etterhvert fikk tilretteleggingshjelp via NAV i form av teleslynge og Roger Pen.

Når Nordhagen skal være med på en operasjon er det fast prosedyre at hun først henger en mottakerslynge rundt sin egen hals og deretter Roger Pen rundt halsen på kirurgen og den andre hun samarbeider med under inngrepet. Slik får hun med seg alle beskjeder. 

- Utstyret gjør at tale kommer rett inn i høreapparatet mitt, mens all maskinstøy blir borte. Helt genialt! Absolutt alle kirurger og kolleger er positive når jeg henger på dem utstyret, forteller hun.

Se hvordan Karen Lovise Nordhagen oppgraderer egen hørsel før hun skal jobbe på operasjonsstua med ortoped Helge Wangen.

 

Mindre hodepine

Sammenlignet med tiden før høreapparat og Roger Pen har hun mindre hodepine og nakkesmerter etter jobb. Hun underslår likevel ikke at hørselstapet krever mye av konsentrasjonsevnen i løpet av en sykehusvakt.

- Min største utfordring er taleoppfattelsen. Pauserommet er derfor et utfordrende sted å oppholde seg på. Jeg liker å prate med kolleger, men hører bare det den nærmeste sier og må føre én samtale om gangen. Jeg blir fort sliten hvis det blir mye "kakling", smiler hun. 

Mangel på tilrettelegging

At det er krevende og slitsomt å være yrkesaktiv med hørselstap, understrekes av en ny, norsk forskning. Audiopedagog og doktorgradstipendiat Elisabeth Svinndal har nylig lagt frem sin forskningsrapport om temaet.

Rapporten viser at én av fire yrkesaktive med moderat hørselstap har en tilrettelagt arbeidsplass. 31 prosent av dem som ikke har tilrettelegging  på jobb, sier de har behov for dette.

Svinndal har gjennomført en spørreundersøkelse blant 3300 yrkesaktive HLF-medlemmer og dybdeintervjuet 21 av dem. Også arbeidsgivere som har erfaring med å ha lederansvar for ansatt med nedsatt hørsel er intervjuet.

Åpenhet og aksept

Tidlig erkjenelse av eget hørselstap, tilgang på kunnskap, åpenhet og aksept er helt sentrale stikkord. Men det er også avgjørende for den yrkesaktive at rammeverket er godt,ifølge Svinndal.

- Det er for mye å forvente at den hørselshemmede alene skal ha all kunnskap om egen hørsel, om støttetiltak, rettigheter og plikter. Man trenger oppstartshjelp som gir tilgang på den informasjonen som er nødvendig, og den må komme før man er så sliten at det er fare på ferde, sier Svinndal.

 

Les hvilke rettigheter du har som hørselshemmet og hvordan du kan få en bedre arbeidshverdag her