Slik jobber TV-teksterne

Kunstig intelligens holder ikke. Det trengs ekte intelligens for å forstå hva vossingen Linda Eide i programmet «Eides språksjov» sier. I hvert fall hvis det skal tekstes, ifølge NRK-tekster Guri Fodstad Kristiansen.

– Kunstig intelligens er foreløpig best på det som går rett fra studio, som er forberedt, tydelig og klart og på bokmål, forklarer hun.

Kristiansen er redaksjonsleder for direkteteksting i NRK. Dette er en jobb som krever raske fingre og god hørsel, men enda mer evnen til å forstå, tenke raskt og prioritere riktig. Vi mennesker snakker fortere enn vi klarer både å lese og skrive, og dermed må teksterne finne ut hvilke ord de skal hoppe over.

– Du bruker en del fyllord som du ikke er klar over selv. Noen ganger begynner du på en setning, stopper og starter på ny. Vi som tekster kan da bruke forkortelser eller færre ord, forklarer Kristiansen. «Arbeiderpartiet» kan bli «Ap». «Kommer til å» kan bli tekstet med «vil».

Kristiansen og hennes kollega Reidun Martol er ledere i en avdeling som NRK har plikt til å ha. Medietilsynet slår fast at NRK skal tekste alle ferdigproduserte TV-programmer. I tillegg skal alt som direktesendes mellom klokken 18.00 og 23.00 tekstes, så sant det er teknisk og praktisk mulig.

– Vi er heldige som arbeider med dette som er et prioritert område, sier Martol, som er redaksjonsleder for teksteredaksjonen.

I praksis tekstes så å si alt når det sendes ut fra NRK. Det eneste unntaket skjer på grunn av teknologien, ikke på grunn av teksterne, og det handler om distriktssendingene.

– Utfordringen er at vi har ti forskjellige distriktssendinger samtidig, men rent teknisk har vi bare én linje ut fra teksteprogrammet. Hvis vi hadde tekstet distriktssendingen for Oslo, så hadde den samme teksten kommet ut til alle de andre distriktene. Derfor tekster vi så fort som mulig og publiserer så raskt som mulig, forklarer Kristiansen.

– I løpet av et par timer er distriktssendingene disponible, supplerer Martol. Da kan vi finne frem til distriktssendingen på nett eller app og se den på nytt, ferdig tekstet.

NRK har bygd sitt eget direktetekstesystem, skreddersydd til eget behov. Dagens system gjør teksten mye enklere å lese enn den tidligere løsningen, der tekstlinjene lå på tekst-TV.

– Vi har i dag mye bedre plass, flere tegn, og teksten ser penere ut. På tekst-TV var det 36 tegn per linje. Her har vi 45. Det betyr 90 tegn samtidig, forklarer Kristiansen.

Dermed trenger ikke teksterne å kutte ut så mye av det folk sier.

For den som tekster er det greit å arbeide i Norge. Norske seere er nemlig vant til å lese tekst på skjerm. Andre land dubber programmer på utenlandske språk, og de har andre bestemmelser for hvor lenge teksten skal stå på skjermen.

– Vi er opptatt av at du skal ha god nok tid til å lese teksten, slik at du ikke mister opplevelsen. En full linje skal stå i minst tre sekunder og to linjer i minst seks sekunder, opplyser Kristiansen.

Mens programlederne på TV er godt synlige på skjermen, sitter teksterne bortgjemt på sitt lydisolerte rom.

Tre direktetekstere på vakt før Dagsrevyen eller Nyhetsmorgen er på lufta. De jobber ett kvarter på, en halvtime av. Den halvtimen kan de hente kaffe eller gå på do, men de må også forberede seg på neste arbeidsøkt.

– Som tekster blir du veldig god på quiz, for samme nyhet kommer gjerne flere ganger i løpet av en dag, smiler Kristiansen.

Hun og kollegene opplever at de samarbeider godt med de forskjellige redaksjonene i NRK. Jo mer teksterne vet på forhånd, jo bedre går det å tekste direktesendingene:

– Vi har leserettigheter i planleggingsverktøyet som de andre redaksjonene bruker. Der ser vi kanskje de spørsmålene som de har tenkt å stille.

Teksteredaksjonen består av mennesker med forskjellige kvalifikasjoner. Mange har språkutdannelse. Her er oversettere, noen som har studert filosofi eller samfunnsvitenskap, og mange har jobbet som skrivetolk for hørselshemmede. Hørselen til teksterne må være god. Det må synet, også. Hvis de skriver feil, er det viktig at de ser det selv.

Den som skal søke jobb her, må selvsagt også skrive fort. Søkerne som kommer inn til intervju i NRK må gjennom en audition med prøveteksting. Der blir de testet på forskjellige klipp og på debatter. Så er spørsmålet hvordan de klarer seg, og hva slags løsninger de finner underveis.

Det er ikke nødvendig å ha forkunnskap om alt, men teksteren må ha godt språk, være kjapp og gjerne ha god husk. Det er viktig å ha simultankapasitet, slik at du kan høre og skrive samtidig.

For å lette tekstingen har de ansatte kortformer av ord å hjelpe seg med. Delvis lager hver enkelt tekster sine egne kortformer: I stedet for å skrive ordet «statsministeren», kan de skrive «smin», og ordet blir riktig på skjermen. Autokorrekturen fikser dessuten vanlige skrivefeil, slik at de slipper å skrive stor S i Støre.

Neste skritt for avdelingen handler om kunstig intelligens, som nå er undre testing. Foreløpig på distriktsnyhetene, fordi disse sendingene ikke tekstes direkte. Dermed går det an å rette opp i etterkant. Møre og Romsdal og Innlandet har allerede fått distriktssendinger som er tekstet ved hjelp av kunstig intelligens.

– Det vil komme mer og mer. Det kommer til å være til stor hjelp med produksjonen av tekster, og kanskje spesielt til forhåndsteksting. Vi er litt lenger unna med direkteteksting, forteller Martol.

Ikke minst sliter den kunstige intelligensen med dialekt. Når den får prøve seg på Linda Eide, for eksempel, er det noe den ikke skjønner, og det den skjønner, skriver den på bokmål.

– Vi er pålagt å tekste på nynorsk når det snakkes nynorsk. Primært velger vi én målform per program.

I dag tekster NRK 16 timer i døgnet: Livesendinger fra klokken 06.30 til 19.45, og så Debatten, Urix og det som ellers går senere på kvelden. Teksterne er på vakt fra seks om morgenen til kvart på tolv om kvelden.

Apropos Debatten. Der hender det folk snakker i munnen på hverandre, og det er utfordrende:

– Da blir det prikk-prikk-prikk, eller at vi prøver å plukke opp der hvor de går videre. Eller så har vi en fin liten kortform for «snakker i munnen på hverandre», forteller Kristiansen.

En gang hun måtte bruke den, havnet hun på Instagram med kommentaren «Teksteren vant debatten».

Men vanligvis opplever hun at debattantene er ganske gode på å gi hverandre tid, selv om det er opphetet diskusjon. Aller verst er det når ungdomspartilederne møtes til debatt. De unge politikerne sier veldig mye på kort tid.

Da skal teksteren passe på at budskapet kommer frem.

– Vi skal gi den som bruker teksten, samme opplevelse som den som hører lyden. Vi som tekster, sensurerer ikke. Vi rydder opp i språket, for man snakker ikke grammatisk korrekt, men vi prøver å få med alt av innhold, understreker Kristiansen.

Det gjelder ikke minst når det sies noe som er følsomt, der den som tekstes, har valgt ordene med omhu. Men også når det som sies, er spesielt minneverdig og kan komme tilbake senere:

– «Bøyer seg i hatten», og sånt, ler Martol.

– Eller da Bjarte Hjelmeland holdt tale til kongeparet. Det var ganske mye banning, men vi fant ut at det måtte med!

– Hvis redaktøren har valgt å vise det på skjermen, skal vi gjenskape det. Vi skal ikke gi de døve og hørselshemmede en annen opplevelse, istemmer Kristiansen.

Teksterne får sjelden eller aldri kjeft av dem de tekster. De ønsker seg faktisk mer ris og ros. I den grad de får reaksjoner, er det når teksten uteblir. I sommer var det et par timer hver dag som ikke ble tekstet, og da sier noen fra.

Dessuten er det noen som kontakter Publikumsservice og synes det er vanskelig å skru på tekstingen. Redaksjonslederne selv anbefaler nettsidene til NRK: Der er det egne sider om tilgjengelighet, og på dem ligger det gode oppskrifter.

I dag er det mange flere enn tidligere som bruker teksten. Ikke bare de som sliter med å høre, men også de som er hjemme eller ute med annen lyd i bakgrunnen eller på et sted som gjør at de ikke bør ha på lyden. Med sosiale medier og telefonen som folk bruker overalt, endret også bruken av teksting seg ganske mye.

Hva med teksterne selv – har de noen favoritter, personer som det er ekstra moro å tekste?

– Ikke personer, men alle har forskjellige temaer som vi liker. Noen her er veldig glade i sjakk, så da prøver vi å få dem til å tekste sjakken. Jeg er veldig glad i Eurovision. Det er en fest! erklærer Guri Fodstad Kristiansen.

Slik tekster TV 2 og TVNorge

Gir NRK ros for tekstingen