Tidlig hjelp, formell spesialpedagogisk kompetanse og kvalitetskrav i pedagogutdanningen er blant tiltakene professor Kari-Anne B. Næss krever at regjeringen må innfri for å gi barn med særskilte behov i barnehage og skole den hjelpen de har behov for. Hun får full støtte av HLF.
I en kronikk i Aftenposten stiller professor Kari-Anne B. Næss ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo spørsmålet: Rett til spesialundervisning gir rett til hva?
Bakgrunnen er innstillingen fra det regjeringsoppnevnte Nordahl-utvalget som foreslo å legge ned spesialundervisningen fordi den fungerer for dårlig og i stor utstrekning utføres av ufaglærte. Regjeringen har sagt nei til forslaget, og vil opprettholde dagens ordning.
Næss skriver at kvalifisert spesialpedagogisk oppfølging og kontinuerlig forskning på effektive tiltak er veien å gå.
Tidlig innsats
HLFs generalsekretær Henrik Peersen støtter Kari-Anne B. Næss i spørsmålet om hva retten til spesialundervisning bør inneholde.
- For hørselshemmede barn og unge er det viktig at de får tale- og lyttetrening tidligst mulig og hjelp av spesialpedagoger med hørselsfaglig kompetanse. Vi imøteser høstens stortingsmelding "Tidlig innsats og inkluderende fellesskap" med stor interesse, sier han.
Viktige tiltak
I kronikken i Aftenposten stiller Næss fire krav til regjeringen:
- Innføre krav om formell spesialpedagogisk kompetanse.
- Innføre praksis- og kvalitetskrav i den spesialpedagogiske utdanningen.
- Øke bevilgningene til å utvikle og systematisk undersøke effekten av spesialpedagogiske tiltak.
- Engasjere forskere med formell spesialpedagogisk kompetanse til å gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid.
