Støy kan gjøre mer skade enn du tror

Allerede i 30-årene skjer ørsmå endringer i hørselens evne til å fange opp de aller lyseste tonene. Vanligvis er det likevel først i 50-årene at hørselstapet får betydning, slik at vi selv kan merke dette som en del av vår naturlige aldringsprosess.

-Det kan starte med lyden av fuglekvitter, som ofte er en av de første lydene som forsvinner. Deretter «spiser» hørselstapet seg nedover til taleområdet, fra de lyseste til de mørkeste tonene, sier overlege Lisa Aarhus ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

På skadetoppen

Stami har ansvar for å overvåke og forske på risikofaktorer i norsk arbeidsliv, og støyskader er et stort tema. Nedsatt hørsel og tinnitus er de yrkessykdommene som hyppigst meldes til myndighetene og utgjør 60 prosent av alle meldte yrkesskader.

Én ting er støyeksponering som påvirker og skader hørselen der og da. Forskerne er også bekymret for langtidseffektene. 

Dyrestudier tyder på at støy ikke bare skader hårcellene i det indre øret, men også overgangen mellom hårcellene og hørselsnerven. Denne typen skade omtales som cochlear nevropati.

-Tradisjonelle hørselstester, ren-tone-audiometri, fanger bare opp hårcelleskader. Dermed kan cochlear nevropati «gå under radaren» og bli skjulte hørselstap. I tillegg diskuteres det nå om støy kan føre til en raskere aldring av hørselen senere i livet. Det er imidlertid vanskelig å studere dette på mennesker, sier Aarhus.

Stami og Folkehelseinstituttet skal nå kartlegge sammenhenger mellom aldersrelatert hørselstap og støyrelatert hørselstap i en ny hørselsundersøkelse i Hunt 4 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). Dette er verdens største hørselsstudie og har data fra personer som ble undersøkt både i 1996 og 2018.

-Vi får dermed gode data for å se hvorvidt tidligere støyeksponering har fremskyndet det aldersrelaterte hørselstapet. Vi regner med å ha resultater klare neste år, opplyser Aarhus om studien, som er en del av prosjektet Hunt hørsel.

Thomas Behrens, forskningssjef hos høreapparatprodusent Oticon i København, venter spent på de norske resultatetene. I likhet med Aarhus er han særlig opptatt av langtidseffektene av støy.

- Denne forskningen vil belyse noe av kompleksiteten rundt hørselsskader og hvordan støy kan akselerere aldringen i hørselssystemet. Interessen for denne sammenhengen kom for alvor i 2009 i kjølvannet av en amerikansk studie, der man så at virkningen av støy er mer skadelig enn antatt. Det er viktig med ny kunnskap, slik at vi både kan forebygge og behandle hørselstap. I dag kan vi ikke lenger snakke om forbigående hørselsskader, fordi vi ikke vet om hørselen kommer tilbake til normalen eller hvor stor skaden vil bli senere i livet.

-Hvordan defineres skade i denne sammenheng?

 -Vi måler midlertidige skader på hørselen ved å undersøke hvor godt hårcellene i det indre øret virker, noe vi kan lese ut fra audiogram og høreterskel. Her vil vi kunne se et midlertidig terskelskifte. Men selv om terskelen vender tilbake, kan forbindelsen mellom hårcellene og hørselsnerven i noen tilfeller være brutt. Man kan ha mistet opp til 75 prosent av forbindelsen til hørselsnerven, selv om terskelen er normal. Fordi det meste av forskningen bak er gjort på forsøksdyr, vet vi ikke hvor store skadene er på mennesker. Men, understreker Behrens: - Vi er sikre på at støy er mer skadelig enn vi tidligere har trodd.

Statistikk fra Levekårsundersøkelsen, som er analysert av Stami, viser at nesten hver femte arbeidstaker har problemer knyttet til hørsel. I 2016 svarte 16 prosent bekreftende på følgende to spørsmål: 

«Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, ganske plaget eller litt plaget av nedsatt hørsel, slik at det er vanskelig å følge en samtale når flere deltar?

«Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, ganske plaget eller litt plaget av øresus?»

Mange med tinnitus (øresus) har nedsatt hørsel og omvendt, noe som fremgår av samletallene for de to gruppene: 11 prosent av norske arbeidstakere har tinnitus, noe som tilsvarer 270 000 arbeidstakere. Om lag en fjerdedel oppgir at tinnitusen helt eller delvis er relatert til jobb. Ti prosent, eller 250.000 arbeidstakere, har nedsatt hørsel. Også her mener en fjerdedel at de spurte at dette skyldes forhold på jobb.

Se Stamis oversikt over hvilke yrkesgrupper som er mest utsatt for støyskader

Selv om yrkesstøy utgjør den største risikofaktoren for hørselstap, er støy på fritiden også et økende problem for helse og hørsel. To millioner nordmenn utsettes i dag for støy over Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefalt lydnivå der de bor, ifølge Folkehelseinstituttet. WHOs grense for utendørskilder er 55 dB, og de verste støykildene for nordmenn er veitrafikk, annen samferdsel, industri, tekniske installasjoner, naboaktiviteter og bygge- og anleggsvirksomhet.

Langvarig støyeksponering er en risiko ikke bare for hørselen. Forskning viser også sammenheng mellom støy, hjerte- og karsykdommer og forkortet levealder.

Les også Advarer mot å bruke hodetelefoner på jobb