Strategisk fremtid for HLF

Under første dag av landsmøtet i Bodø fredag 17. juni ble forslaget til nytt handlingsprogram 2022-2025 lagt frem og debattert. Det nye handlingsprogrammet er, i motsetning til tidligere detaljerte programmer, et strategisk dokument hvor man trekker de lange, overordnede linjer med klare mål om hvordan HLF vil at hørselsomsorgen skal være om tre år.

Det blir da opp til fylkes- og lokallagene å utarbeide operative årsplaner med tiltak som det skal jobbes med.

Forslagets form og innhold fikk bred oppslutning, og i debatt kom det flere meningsytringer og forslag delegatene mener vil forsterke programmet. Det handler blant annet om å fokusere mer på den store gruppen nærpersoner, med konkret forlag om å opprette et utvalg, økt innsats for å få flere foreldre og barn-grupper, styrke ordningen med kommunale hørselskontakter, kortere ventetid på tilpasning av høreapparater og økt innsats for å bygge ned barrierer. Og som flere tok til orde for; en intensivert kamp mot diskriminering av hørselshemmede.

Alle forslagene ble oversendt redaksjonskomiteen for handlingsprogrammet, som legger frem sin innstilling for endelig vedtak lørdag 18. juni.

Viktige områder

Avtroppende forbundsleder Morten Buan åpnet landsmøtet med å peke på tre prioriterte områder HLF har kjempet lenge for, og som vil stå sentralt også i årene fremover: Rettigheter, likestilling og medvirkning for alle hørselshemmede på alle plan, en nasjonal hørselsplan som skal sikre en helhetlig og forpliktende hørselsomsorg i hele landet og et veikart for en universell utformet nærskole.

Likestilt samfunn

Buan fikk støtte av likestilling- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon, som i en videohilsen til landsmøtet viste til rapporter som viser at hørselshemmede diskrimineres fra vugge til grav.

- Vi kan ikke ha det på den måten. Dette er en jobb vi må gjøre sammen, sa han, og understreket at implementeringen av FN-resolusjonen om rettigheter for mennesker med  funksjonsnedsettelse (CRPD) og økt kunnskap i hele befolkningen om hørselshemmedes utfordringer er to sentrale virkemidler for et likestilt samfunn.

Møt deltakere og delegater på HLFs landsmøte i Bodø. Vi har spurt tre av dem: Hva er din hjertesak?

- Jeg brenner for at det skal bli sosialt akseptabelt å ha hørselsutfordringer, slik at det blir slutt på mobbing i skolen. Jeg ble mobbet under hele barne- og ungdomsskolen og opplevde at skolen gjorde lite for å hjelpe meg. Selve tilretteleggingen var grei nok, men det hjelper ikke når en ikke har det bra ellers. Det er viktig at lærerne setter seg inn i hva elever med hørselsutfordringer trenger, at de griper inn mot mobbing, og at det blir påbud om lydanlegg i alle klasserom. Jeg har valgt å fortelle om egne mobbeerfaringer, fordi jeg var lei av å bære på det alene og fordi jeg vet jeg ikke er alene. Min redning ble venner jeg hadde på nett som jeg spilte dataspill med etter skolen og at jeg etter hvert begynte på Briskeby videregående skole. Jeg er glad for at det nå er kommet lovendringer som gjør at mobberne skal bytte skole, og ikke de som blir mobbet.

- Jeg er spesielt opptatt av yrkesaktives hørsel og forebygging. Som mangeårig platearbeider på en industriarbeidsplass i Trondheim merker jeg fornektelse og bagatellisering blant kolleger som begynner å høre dårlig. Det slurves fortsatt med bruk av hørselsvern, noe også Arbeidstilsynet ser på sine bedriftsbesøk. Annenhvert år blir vi hørselstestet, og det er bra. Men dessverre er det en del som skammer seg over nedsatt hørsel og høreapparat. Dette tror jeg er en manneting. Mine apparater lå seks år i en skuff før jeg til slutt innså at jeg faktisk trengte dem. God informasjon om hørsel og hjelpemidler kan endre holdninger. Jeg har derfor tro på å invitere fagfolk og audiografer ut på arbeidsplassene, slik at ansatte kan få nyttig informasjon om hvilke muligheter som fins.

- Det er vanskelig å finne én hjertesak, fordi jeg er opptatt av hørselshemmedes hverdag og livskvalitet i alle faser og aldre. Informasjon og opplysning er viktige stikkord. Foreldre som får hørselshemmede barn, må få tidlig hjelp og informasjon om tilrettelegging. Også blant lærere er det viktig med økt kunnskap om alt fra støy til riktig plassering i klasserommet med tanke på lyssetting og motlys og teknisk tilrettelegging. Dette bør inn i lærerutdanningen. I dag fins det mange fine hjelpemidler tilgjengelig, men hørselshemmede trenger informasjon om hva som fins og hjelp til å ta utstyret i bruk. Selv opplevde jeg en ny verden da det ble mulig å koble høreapparatene til mobiltelefonen. I dag har jeg flere hjelpemidler på jobb og er åpen om eget hørselstap. Jeg tenker at når jeg informerer om mitt hørselstap og tilrettelegger alt jeg kan, kan jeg også håpe på forståelse og tilrettelegging fra andre.

Les også: Nå har HLF inntatt Bodø

Se flere bilder fra åpningen av landsmøtet: