Systematisk diskriminering av hørselshemmede

Rapporten, som er gjort av advokatfirmaet Nordhus og Aarø på oppdrag av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), er en gjennomgang av hørselshemmedes diskrimineringsvern i norsk og internasjonal rett. 13. desember ble den presentert på et webinar og lagt ut på sosiale medier.

Starter i barnehagen

Advokatkontorets gjennomgang av regelverk, praksis og konkrete erfaringer viser at en majoritet av hørselshemmede opplever systematisk diskriminering gjennom et livsløp. Det starter i barnehagen, og følges videre gjennom grunnskole og videreutdanning. Senere opplever hørselshemmede ulike former for diskriminering i arbeidslivet, på den sosiale arena og i mellommenneskelige relasjoner.

-Denne rapporten viser det vi i HLF har vært smertelig klar over lenge, nemlig at hørselshemmede blir systematisk diskriminert på alle samfunnsområder. Vi kan rett og slett ikke finne oss i en diskriminering fra vugge til grav. Rapporten avdekker hull i lovverket som gjør at hørselshemmedes menneskerettigheter ikke blir oppfylt. Det første som må skje er at CRPD (FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne) blir inkorporert i norsk lov, sier HLFs generalsekretær Henrik Peersen.

Under radaren

-Alt for lenge har vi med usynlige hemninger havnet under radaren. Dette har kanskje ført til at vi selv heller ikke har vært nok bevisste på hvordan hørselshemmede blir systematisk diskriminert. Dette handler om grunnleggende rettigheter til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Hvis lovgiverne og politikerne virkelig mener at vi ikke skal bli diskriminert, så må de gjøre en langt bedre jobb enn det de gjør i dag, sier Peersen.

Skuespiller Susanne Karin Moe, som er høreapparatbruker og har tinnitus, har i forbindelse med rapporten valgt å dele en sår historie om hvordan hun har opplevd å bli diskrimintert på skolen, i arbeidslivet og i sosiale sammenhenger. Hun forteller om rådgiveren på ungdomsskolen som frarådet henne å satse på dans, musikk og teater på grunn av hørselstapet, om den manglende teleslyngen på teateret, som gjorde at hun ikke hørte hva hennes beste venninne sa i sin monologopptreden på scenen, og om hvor håpløst vanskelig kommunikasjonen med helsevesenet har vært under pandemien.

I mange år unnskyldte hun andres uvitenhet og intoleranse, selv om hun etter hvert forsto at hun ble utsatt for diskriminering. Det å stå på sin rett og be om tilrettelegging er likevel vanskelig. Noen ganger har hun lagt skylden på seg selv for at andre har diskriminert henne. Selv om hun vet dette er absurd. 

-Jeg vil ikke være den som blir diskriminert! Jeg vil være som alle andre. Jeg vil ikke føle meg dum, liten eller til bry, sier hun i presentasjonen som er laget til rapporten.

Den er nå tilgjengelig på Youtube:

På tide med handling

Både HLFs forbundsleder Morten Buan og generalsekretær Henrik Peersen stilte under rapportpresentasjonen krav om at politikerne tar diskriminering av hørselshemmede på alvor. De understreker at det må ryddes opp i lovverket og i holdninger som fortsatt står sterkt i samfunnet. 

Kultur - og likestillingsminister Anette Trettebergstuen har gitt uttrykk for at hun tar diskriminering på største alvor og vil ta grep for å endre holdninger og fjerne barrierer som rammer alle mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Ifølge rapporten er manglende bevisstgjøring av hørselshemmedes behov en viktig årsak til diskrimineringen. Hørselshemmede blir sjeldent nevnt i nasjonale tiltaksplaner, rapporter eller utredninger. Fokus synes å være på andre grupper med nedsatt funksjonsevne, og de hørselshemmede blir like usynlige som hørselshemmingen. Alt kan likevel ikke forklares med manglende bevisstgjøring, mener advokat Marit Vik, som har utarbeidet rapporten.

-Det eksisterer et omfattende sett av lover, forskrifter og nasjonale veiledere. Meningen er at disse samlet og hver for seg skal sikre universell utforming, individuell tilrettelegging og inkludering. Men hvilken effekt ligger i regelverket når det er nesten umulig å utlede klare rettigheter av lovteksten? Eller når regelverket er så fragmentert og uoversiktlig at også en advokat som har jobbet svært mange timer med tematikken, fortsatt tenker at det er umulig å gi et presist svar? Det er et ressurs- og tidkrevende arbeid for en jurist å få oversikt, og et uoverkommelig hinder for en privatperson som hverken kjenner juss eller fagspråk, sier Vik, 

Hvor sterkt står retten for hørselshemmede til lik eller like god tilgang til utdannelse, rett til universelt utformet arbeid, arbeidsplass og IKT? Eller rett til lik og reell mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, sosiale arrangementer, til å kunne gå i teater, se en film på kino eller gå på restaurant? Og hvorfor skal ikke hørselshemmede ha rett til å motta informasjon på linje med samfunnet ellers? Hvorfor blir ikke direktesendte sendinger på TV tekstet? Hvorfor får ikke hørselshemmede informasjon samtidig som den går ut? Særlig når vi står i en nasjonal krise og en pandemi er det altså en stor gruppe enkeltindivider som holdes utenfor informasjonsstrømmen. Hvorfor skal det være sånn? Dette er noen av spørsmålene som stilles i rapporten "Hørselshemmedes diskrimineringsvern etter norsk og internasjonal rett".

-Våre funn harmonerer hverken med uttalte politiske mål om fullverdig samfunnsdeltakelse, eller de forpliktelser Norge gjennom CRPD og alle de andre menneskerettighetskonvensjoner har påtatt seg. Vi påstår at Norge ikke har lykkes med å respektere og sikre menneskerettighetene for hørselshemmede, sier Vik.

Ingen ansvarliggjøring

Ansvarliggjøring og konsekvens viser ifølge rapporten å ha liten eller marginal betydning. Et universitet som nekter hørselshemmede studenter digital tilrettelegging må ikke betale tilbake studielån på grunn av forsinkelser fordi undervisningen ikke er tilgjengelig. En arbeidsgiver må ikke bære kostnaden ved at en hørselshemmet ansatt blir ufør på grunn av manglende tilrettelegging i arbeidet. En skole betaler ikke erstatning for barn som får ufullstendig grunnutdannelse. Men det gjør heller ikke staten. Eller kommunen.

Den som betaler prisen for brudd på menneskerettighetene er den hørselshemmede som ikke får utdannelse, ikke kan stå i jobb, som blir syk av isolasjon og utenforskap, som ikke får delta i fritidsaktiviteter, kultur eller samfunnslivet ellers, heter det i rapporten.

Behov for en rekke tiltak

Rapporten drøfter nøye mange lover, forskrifter, ordninger og holdninger som bygger opp under diskrimineringen av hørselshemmede. Her er noen av tiltakene som foreslås:

• Inkorporere CRPD (FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne) i Menneskerettsloven og tydeliggjøre rettighetene.
• Sørge for tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser til at døve og hørselshemmede kan få tolketjenester når de trenger det, herunder utenom kontortid.
• Ytrings- og informasjonsfriheten må sikres enhver. Allmennkringkastere må pålegges teksting av alle programmer, også det som er direktesendt.
• Alle skoleeiere bør pålegges en årlig plikt til å rapportere hvor langt de har kommet i prosessen med å sikre universell utforming av alle skolebygg.
• Plikten for arbeidsgivere til tilrettelegging må tydeliggjøres.
• Arbeidsgivere med mindre enn 50 arbeidstakere må pålegges en plikt til å rapportere om tiltak om universell utforming av arbeidsplass og IKT.
• Krav til universell utforming gjelder når digitale kanaler brukes til gjennomføring av møter i virksomheter som retter seg mot allmennheten. Denne plikten må tydeliggjøres.
• Plikten til å sikre rettighetene må synliggjøres og lovverket styrkes slik at det er lettere å forstå og se den hele sammenheng.