Terje har tatt grep mot tinnitus

- Hvis min historie kan hjelpe andre som plages, så er det verdt å være åpen. Men jeg har grudd meg litt til intervjuet. Vi gutter skal jo ikke vise smerte eller svakhet, sier Terje Dahl med et forsiktig smil.

Din Hørsel treffer 67-åringen sammen med audiopedagog Reidun Heikvam i et stille hjørne på en kafé i Gjøvik. Dette er Terjes hjemdistrikt. Her har han drevet rørleggerfirma og brukt årsverk av fritiden sin på håndballsporten. Han har vært barnehåndballtrener, lagleder i førstedivisjon og eliteserien for Toten kvinnelag og var en periode sportslig leder i Toten Håndballklubb. Om det er de utallige timene i idrettshaller med hylende håndballfløyter og skosåler eller et yrkesliv med mye støy som skadet hørselen, vet han ikke.

Terje merket tinnituslyden for første gang rundt 2005 i form av en lav, men konstant suselyd inni hodet.

- Etter noen år ble lyden mer plagsom. Høy og skarp, som lyden fra gamle høyspentledninger på kalde vinterdager. Lyden stresset meg så mye at jeg oppsøkte lege av frykt for å være alvorlig syk. Jeg var redd jeg hadde fått svulst på hjernen.

MR og andre undersøkelser viste at Terje var frisk. Han hadde «bare» tinnitus og nedsatt hørsel og fikk høreapparater med motlyd. Det viste seg at apparatene bare gjorde vondt verre for tinnitusen. Etter utredning og oppfølging av Tinnitusklinikken i Arendal fikk han høreapparater som fungerte og som fortsatt er til hjelp.

Terjes tinnitus fikk nå en plagsom «følgesvenn»: Nedsatt lydtoleranse, også kalt hyperakusis. Mellom 40 og 50 prosent av alle med tinnitus er også lydoverfølsomme, og noen utvikler lydfobi.

- Da det sto på som verst måtte jeg gå ut fra badet når samboeren min brukte den elektriske tannbørsten. Selv en så lav lyd kunne få stressnivået mitt til å fly i taket. Mange andre lyder ble også vanskelig for meg. Det var egentlig bare ett sted jeg klarte å roe ned, og det var ute i naturen.

Den før så supesosiale Terje orket ikke folk og lyder rundt seg og foretrakk heller lange aleneturer. Fortsatt er de utallige timene han tilbringer utendørs med ski, sykkel eller tursko hans beste medisin og selvhjelpsmetode. Fysisk aktivitet hjelper dessuten mot slitasjeskadene og smertene han har pådratt seg som håndverker.

Det var fastlegen som anbefalte Terje et rehabiliteringsopphold på Unicare Landaasen utenfor Gjøvik for fem år siden. Her traff han audiopedagog Reidun Heikvam for første gang. Ved siden av å drive klinikk i Sandvika i Bærum, har hun vært fast kursholder på Landaasens tinnituskurs i mange år.

- Jeg var langt nede den gangen, derfor ble oppholdet og Reiduns motiverende innlegg så viktig. For første gang fikk jeg tro på at det var mulig å leve med tinnitus. Jeg husker også at hun satte litt krav. Vi måtte selv ta ansvar for vår egen prosess, hvis vi ville ha det bedre. Det traff meg, sier Terje og sender et smil til Reidun over kafebordet.

For Terje har det vært verdifullt å bli kjent med andre tinnituspasienter på kurs og rehabiliteringsopphold. Det er ikke gitt at omverdenen skjønner hvor altoppslukende og slitsom en hverdag med tinnitus kan være. Åpenhet kan koste.

«Har du tinnitus? Ja, det har jeg også. Men det kan vel ikke være så ille at du ikke kan være sosial eller klarer å jobbe?».

- Sånne tilbakemeldinger kan oppleves som bagatellisering når en forsøker å forklare hvordan tinnitusen påvirker livet. Derfor tror jeg en del velger å ikke si så mye. Menn i min generasjon er heller ikke oppdratt til åpenhet om egne problemer. Selv har jeg levd et liv med full gass. Å sette nye grenser og standarder for hva jeg skal klare, har vært en vanskelig prosess.

Denne snuoperasjonen har han fått hjelp av Reidun til å gjennomføre. Han begynte med behandling hos henne våren 2020 etter et halvt år på venteliste. Etter Terjes eget ønske har behandlingen foregått via telefon, i stedet for ved personlig oppmøte eller videokonsultasjon. Slik har han sluppet å stresse på grunn av timelange reiser eller mulig datatrøbbel.

Under samtalene har han fått god veiledning i avspenningsteknikker, fokuseringsteknikker og andre verktøy.

- Jeg skreddersyr behandlingen til den enkelte pasient etter en grundig kartlegging og har en helhetlig tilnærming. Vi lener oss på elementer fra kognitiv atferdsterapi, Tinnitus Retraining Therapy (TRT) og andre psykologiske behandlingsmetoder, opplyser Reidun, og roser pasienten sin.

- Terje forsto nytten av å ta til seg rådene jeg ga og var villig til å prøve dem ut. Han jobbet jevnt og godt i sin rehabilitering. Dette er viktig, fordi det ikke er noen quick fix i tinnitusbehandling. Det er først og fremst hans egen fortjeneste at han har fått et bedre liv. 

I starten hadde han behandling annenhver uke, senere månedlig og enda sjeldnere i en toårsperiode. Behandlingen er nå ferdig, men Terje vet at hjelpen bare er en telefonsamtale unna hvis han trenger vedlikeholdsbehandling. Det gir trygghet.

En viktig del av behandlingen har handlet om å bryte gamle mønstre for å redusere stress i hverdagen. Det betyr bokstavelig talt å begrense seg. Fra å være et arbeidsjern som alltid sa ja til alt og alle, har Terje måtte velge seg selv og gi rom for hvile og søvn.

- Jeg solgte firmaet og er nå pensjonist på heltid. Ingen lett prosess, men jeg merket fort at dette har gitt meg et lavere stressnivå og mindre tinnitusplager, sier Terje. Som bonus har han fått bedre tid til barn, barnebarn og trening.

En halvtimes avspenning er blant hans nye morgenrutiner. Da legger han seg på gjestesenga, lukker øynene og puster rolig mens han lytter til et avspenningsprogram. Han beskriver det som «veldig uvant og veldig effektivt».

Terje har også fått andre verktøy i hverdagen, slik at han kan legge en plan før han skal inn i slitsomme situasjoner. For eksempel det å være sosial. I stedet for å komme hjem helt utslitt, eller enda verre, holde seg hjemme, kan han på forhånd bestemme seg for ulike tiltak:

Han kan plassere seg i et hjørne i lokalet, snakke med én eller to personer, i stedet for å delta i en støyende fellessamtale, gå ut og ta jevnlige lydpauser, og han bestemmer seg for et klokkeslett når han vil hjem. Det gir forutsigbarhet og mindre dårlig samvittighet overfor andre.

Takknemlig

- Hvordan vil du beskrive tinnitusplagene dine i dag sammenlignet med før?

- Tinnituslyden er fortsatt den samme. Så borte er den ikke, men jeg takler den mye bedre enn før. Slik er det også med lydsensitiviteten. Jeg har lært å tilpasse livet mitt på en bedre måte, slik at jeg kan ha en god hverdag. Jeg har fått god hjelp fra flere hold opp gjennom årene. Men det er først og fremst takket være deg Reidun at jeg sitter her i dag. Du og naturen har reddet livet mitt, sier Terje.

Han har følgende tips til andre som sliter med tinnitus:

• Oppsøk hjelp, hvis tinnitusen blir plagsom eller bekymrer deg.
• Senk egne forventninger. Bytt ut ordet burde med kan.
• Bli bevisst på hva som stresser i hverdagen, og kvitt deg med det.

Les også: Tove bruker naturen som medisin mot tinnitus