"Vi skal ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller". Dette var meldingen fra statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Jan Tore Sanner da de la frem stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO».

- Vi kjenner oss godt igjen i regjeringens beskrivelse av dagens situasjon i barnehage og skole. For mange barn får ikke tilstrekkelig tilrettelagt undervisning. Hjelpen kommer for sent, og foreldre blir kasteballer i et uoversiktlig system, der ansvarslinjene er uklare. HLF er derfor særdeles fornøyd med at regjeringen er så tydelig på at retten til spesialundervisning beholdes og at en praksisendring må til for å sikre et godt opplæringstilbud, sier HLFs forbundsleder Morten Buan.

Ingen friske midler

HLF mener likevel at regjeringen ikke er tydelig nok på hvordan den vil sikre et godt opplæringstilbud for hørselshemmede, særlig når også ressursene til Statped reduseres.

-I dag når ikke tjenestene godt nok ut til barn og foreldre. Tjenestetilbudet er for fragmentert og hørselskompetansen lav. Det gis ikke lovnader om friske midler, kun en flytting av penger til kommunene for enkelte diagnosegrupper.

-Vi stiller da spørsmål ved om konsekvensen kan bli reduserte muligheter til å utvikle et godt tilbud til hørselshemmede barn og unge. Vil hørselshemmede bli mer skadelidende ute i kommunene enn hva de er i dag?

Hørselskompetansen må styrkes

Samtidig er HLF fornøyd med at Statped skal få en tydeligere rolle, med ansvar for hørselsområdet.

-Bekymringen er at de gjenværende ressursene ikke er tilstrekkelige, og at fokuset blir kun på tegnspråk. I dag ser vi behov for styrking av den helhetlige hørselskompetansen i Statped. Det er viktig at det er rom for en slik styrking. Statped må få en bredere forståelse av hørselsfeltet, slik at de ivaretar alle hørselshemmedes behov.  

-Den spesialpedagogiske kompetansen er for langt unna barnet og er i dag ikke tilgjengelig innen hørsel. Vi hilser kompetanseløftet velkommen og støtter regjeringen i at det er viktig at hjelpen bedres. Det må bli mer samarbeid på tvers. HLF vil bidra til å bygge laget rundt barnet, slik regjeringen ønsker, sier Morten Buan.

Uavhengig av bosted

Regjeringen mener det er helt grunnleggende at alle barnehager og skoler har en kultur for inkludering og tidlig innsats, og at det er behov for mer kunnskap om hva som skal til for å lykkes med å endre praksis og gi et godt tilbud til alle barn og elever.

Det er ifølge regjeringen allerede mye god kompetanse i barnehager og skoler og i støttesystemene, men det er for store variasjoner rundt i landet. Derfor mener regjeringen det er nødvendig med et kompetanseløft for å sikre et bedre tilpasset og mer inkluderende pedagogisk tilbud til alle barn, uavhengig av hvor de bor.

Regjeringen vil øke kapasiteten i utdanningssystemet ved å organisere arbeidet bedre og bruke kompetansen der den gir størst nytte. Regjeringen vil også styrke samarbeidet på tvers av fagområder og sektorer slik at kompetansen blir mer tilgjengelig for barna og elevene som trenger den.

Kompetanseløft

Dette er noen av tiltakene regjeringen fremmer:

  • Over tid skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning i barnehagen til minst én pedagogisk leder per seks barn under tre år og én pedagogisk leder per tolv barn over tre år (50 prosent barnehagelærere).
  • Foreslå å presisere i Barnehageloven at ansatte som gir spesialpedagogisk hjelp, som hovedregel skal ha formell pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.
  • Tydeliggjøre og stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen.
  • Vurdere hvordan alle barnehager og skoler kan få tilstrekkelig tilgang til spesialpedagogisk kompetanse.
  • Samordne de desentraliserte kompetanseordningene for kompetanseutvikling for barnehage og skole for mer helhet og bedre sammenheng.
  • Vurdere om kompetansesatsingen på det spesialpedagogiske feltet, inkludert PP-tjenesten, kan bli en del av eller ses i sammenheng med de desentraliserte ordningene for kompetanseutvikling.
  • Igangsette en varig kompetansesatsing på det spesialpedagogiske feltet, i samarbeid med KS, for kommuner og fylkeskommuner.

"Nye" Statped

Regjeringen vil beholde Statped som en statlig virksomhet, men overføre oppgaver og midler til kommuner og fylkeskommuner:

  • Beholde Statped som en statlig virksomhet som skal styres direkte av Kunnskapsdepartementet.
  • Videreutvikle Statped slik at hele virksomheten blir sett under ett og gir landsdekkende, flerfaglige tjenester med kontorer i regionene.
  • Avgrense Statpeds mandat til å gjelde tjenester og kompetansespredning på små og særlig spesialiserte fagområder og i svært komplekse saker.
  • Overføre ressurser fra Statped til kompetansetiltak rettet mot kommuner og fylkeskommuner, med særlig vekt på PP-tjenesten.