Trond ødela hørselen på jobb

TEKST Katharina Dale Håkonsen, NTL-magasinet FOTO Martin Guttormsen Slørdal

Prøv å forestille deg den metalliske lyden av en bensindreven motorsag som langsomt og presist kutter en togskinne i to. Det svir i ørene. Kanskje piper det også. På toppen legger du lyden av sleggeslag mot en jernstolpe. Ikke nok med det. En stor, bråkete gravemaskin nærmer seg.

I 26 år var dette støybildet hverdagen til Trond Dreier (61) i Bane Nor.

- Vi måtte skrike inn i ørene til hverandre for å klare å snakke sammen, sier den tidligere banemontøren som har kontor like ved Ski stasjon.

Jobben besto av å reparere ødelagte togskinner. Han dro ut sammen med et eller flere team som kuttet og sveiset sammen togspor og sørget for at togtrafikken gikk på skinner. De første ti-femten årene tenkte han ikke på at det bråket mye.

- Jeg var ung, sprek og kunne flytte fjell. Jeg jobbet etter én regel: Toget skulle gå tidsnok.

61-åringen er langt fra den eneste med en bråkete jobbhverdag.

I 2016 oppga ni prosent av alle norske yrkesaktive - tilsvarende 220.000 mennesker - at de måtte stå inntil hverandre og rope for å bli hørt en fjerdedel av arbeidsdagen. Blant metallarbeidere - som Dreier er - er andelen 30 prosent, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Med bråk følger helseplager. Ifølge Folkehelseinstituttet utgjør støy i arbeidslivet den største risikoen for hørselstap i befolkningen.

Da Dreier var 36 år gammel, påviste legen nedsatt hørsel. Ja ja, tenkte banemontøren og jobbet videre. Men i 2012 skjedde noe som gjorde at han måtte stoppe opp. Han fikk hjerteinfarkt, ble nødt til å senke tempoet og lytte til kroppen.

- Når det var stille, registrerte jeg en konstant lyd i ørene, akkurat som et stille sus ganget med ti.

I tillegg sang en høyfrekvent lyd i øret hans. Legen konstaterte tinnitus, også kalt øresus, som er et symptom på at øret og sentrale funksjoner i hjernen ikke samarbeider som de skal.

Rundt 15 prosent av befolkningen over 20 år har øresus.

Noen ganger får 61-åringen fysisk vondt i kroppen i møte med skrape lyder.

- I de siste årene har det skjært i sjela når jeg går forbi svært bråkete maskiner. Jeg går gjerne en omvei eller tar noen ekstra skritt vekk når jeg vet at det kommer høye lyder. Det skyldes tinnitusen, sier han.

I STAMI-rapporten «Støy i arbeidslivet og helse» kan en lese at 86.000 yrkesaktive mener de har pådratt seg hørselsskade på grunn av støy på jobb. Men når det kommer til enkeltindivider, understreker avdelingsdirektør Karl-Christian Nordby ved STAMI at hørselstap skyldes mye mer enn bråk på jobb.

Eldre menn hører generelt dårligere enn eldre kvinner, og menn i industrien hører gjennomsnittlig dårligere enn menn som ikke har jobbet i industrien, sier Nordby som er spesialist i arbeidsmedisin.

Arbeidsgiver har ansvar for å beskytte ansatte mot støyrelatert helsefare, ifølge Arbeidstilsynet, blant annet ved å sørge for støymåling og risikovurdering.

Heldigvis, ifølge Nordby, er det langt mellom de som har mistet hele evnen til å høre. Det var vanligere før.

For 30 år siden mistet arbeidere i industrien og på skipsverftene betydelig mer av hørselen på slutten av yrkeslivet. I dag beskytter de ansatte seg, og en er blitt flinkere til å dempe støy fra maskiner og installasjoner. Men selv om mange arbeidstakere skånes, er ikke utfordringene løst.

- Det er et stort problem at arbeidstakere i det uregulerte arbeidslivet ikke bruker hørselsvern til tross for at de ofte utsettes for støybelastning, sier avdelingsdirektøren.

Nordby tenker spesielt på bygg- og anleggsbransjen og industrien. Ansatte i disse bransjene melder inn flest støyskader til Arbeidstilsynet. Men også andre yrkesgrupper har en bråkete jobb: 20 prosent av førskolelærerne må stå tett i tett og rope for å kommunisere en fjerdedel av dagen. For kunstnere og kokker er tallet henholdsvis 14 og 18 prosent.

Tilbake på Østlandet, like ved Ski stasjon, serverer Trond Dreier nytraktet kaffe i pappkrus. Kroppen er fortsatt røslig, barten er grå og i de kraftige nevne snurrer han en snusboks. Etter hjerteinfarktet sluttet han som banearbeider. I dag er han byggeleder i Bane Nor med eget kontor.

Dreier har fartstid som verneombud, og da lærte han at det fins flere typer hørselsvern tilpasset forskjellige støygrupper og arbeidsoppgaver. 61-åringen brukte alltid hørselsvern, men lurer likevel på om han hadde hørt bedre hvis han hadde brukt et mer tilpasset beskyttelsesutstyr.

- Jeg brukte bare det hørselsvernet jeg fikk. Selv om vi gjorde forskjellige oppgaver som bråket ulikt, gikk vi med det samme.

Han kan ikke si med sikkerhet at plagene hans skyldes en bråkete hverdag, men han tror støyen har noe av skylda. I dag må han leve med konsekvensene.

Han har søkt Statens pensjonskasse om erstatning to ganger, men fått avslag.

Dreier er LO-medlem via Norsk Jernbaneforbund. Nå ser en av LO-advokatene på saken hans. Mens han venter på svar, sliter han med øresus og piping som gjør at han bare sover tre-fire timer om nettene.

Byggelederen er heller ikke glad i større forsamlinger. Når mange mennesker snakket i munnen på hverandre, er det som grøt i ørene til Dreier.

- Jeg bare sitter der på pønt og må hele tida spørre hva de snakker om, sier han.

For ti år siden giftet han seg. Kona har tre barn og mange barnebarn som liker å samles til store familiemiddager.

- At jeg holder meg hjemme er trist og går ut over kona. Jeg har akseptert at det er sånn, men kona vil jo gjerne ha meg med. Ikke alle i familien har akseptert det heller og sier: Jøss, kommer ikke Trond i dag?

61-åringen er ikke typen som ønsker oppmerksomhet om egen person, men han har likevel valgt å lå seg intervjue. Han har et budskap.

- Jeg håper og tror at historien min kan være verdifull. Unge mennesker i dag må ta vare på hørselen sin.

Når han treffer yngre kolleger, spør han alltid om de bruker hørselsvern.

- I dag går det an å beskytte seg. Om du ikke er flink, vil du få hørselsskader.