Velger bort hørselen i trafikken

Vi mennesker hører i 360 grader og ser i 180 grader. Hørselen er viktig for oppfatningen av både tid og rom, men mange stenger lydene ute. Tar du en titt rundt deg i byen er folk uten hodetelefoner og earpods unntaket i dag. 

Vi deltar på nettmøter mens vi sykler, har nesa i mobilskjermen, går rett ut i veien med musikk på øret eller er dypt inne i en lydbok. 

Earpods og hodetelefoner fungerer som omvendte høreapparater: De stenger lyder ute.

Andelen ulykker som skyldes uoppmerksomhet har økt over tid og vil sannsynligvis fortsette å øke, ifølge beregninger fra Statens Vegvesen. Og det er ikke de hørselshemmede som er minst oppmerksomme.

 - Jeg har blitt tutet på av biler veldig mange ganger. Men det har heldigvis gått bra, sier Lea Nora Romm (18) fra Oslo.

Hun beveger seg sjelden fra ett sted til et annet uten hodetelefoner.

- Jeg kjeder meg hvis jeg ikke har noe å høre på.

Venninnen Ida Henriksen (17) har nesten alltid musikk i ørene når hun sykler. Hun vet hun får med seg mindre av det som skjer i trafikken, men det bekymrer henne ikke så mye.

- Jeg hører jo mindre enn om jeg ikke hadde hørt på musikk, men jeg tenker det går fint.

Også på buss og trikk, har Ida stort sett alltid earpods eller hodetelefoner.

- Da slipper jeg å forholde meg til alt rundt meg. Jeg får være i fred.

- Hva skjer hvis du har glemt hodetelefonene eller earpodsene?

- Det er helt krise! Da vet jeg nesten ikke hva jeg skal gjøre.

Å være hørselshemmet i trafikken krever konsentrasjon og oppmerksomhet

Høreapparatbruker Thorbjørn Andersen (62) er også blant hovedstadens mange myke trafikanter. Til daglig pendler han mellom Sørum på Romerike og Oslo, der han jobber som medlemskonulent i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Han har blant annet vært HLFs brukerrepresentant i forbindelse med ny Nasjonal transportplan 2026-2036 og er opptatt av trafikksikkerhet.  

- Å være hørselshemmet i trafikken krever konsentrasjon og oppmerksomhet. At stadig flere stenger ut lydene rundt seg helt frivillig er et paradoks, mener han.

Han opplever at trafikkadferden har forandret seg, spesielt for myke trafikanter som frivillig har gitt fra seg en viktig orienteringssans; hørselen.

- Mange syklister og fotgjengere bruker earpods og lytter til musikk, eller har samtaler mens de beveger seg i trafikken. De stenger ute lyder de ellers ville fått med seg og tar bort hørselen helt og holdent. De verste eksemplene er de som ser på skjerm samtidig som de bruker earpods eller hodetelefoner. De går rett ut i veien eller støter borti andre. Dette ser jeg nesten hver gang jeg beveger meg i bybildet, sier Andersen.

Ekstra oppmerksom

Som hørselshemmet er han klar over at han må være ekstra oppmerksom i trafikken. Han kan ikke stole på hørselen som orienteringssans, og opplever seg derfor mindre hemmet som trafikant enn de som frivillig stenger lyder ute.

- De har, i motsetning til oss som har svekket hørsel, ingen trening i å kompensere med andre sanser. Mange er ikke klar over hvilke farer de utsetter seg for, tror Andersen.

- Flere earpods-brukere vil nok kunne få seg en overraskelse med å oppleve farlige situasjoner.

I dag er det veldig få som går uten lyd eller en skjerm foran seg

Aslak Fyhri er forskningsleder ved Trafikkøkonomisk institutt og ser mye av den samme endrede trafikkadferden som Andersen beskriver.

- Trafikkbildet har endret seg, særlig når det gjelder fotgjengere. I dag er det veldig få som går uten lyd eller en skjerm foran seg. De oppfører seg som hørselshemmede, men de er det jo ikke, sier Fyhri.

Han mener det særlig er fotgjengere som har en risikofylt trafikkadferd, når de stenger lyder ute.

- De ikke så bevisste på sin egen rolle som trafikanter. I motsetning til bilister, er fotgjengerrollen på mange måter en sløv rolle. De kan bli distrahert av å gå med musikk på øret. De hører uten å høre. Lydene når ikke bevisstheten helt, forklarer Fyhri.

Av med høreapparatene og på med hjelm. Lyden av motor får folk til å snu seg når Helge Lien (63) starter sin 400 kilo tunge Harley Davidson. Selv om Helge er hørselshemmet, føler han seg ikke mindre trygg i trafikken enn andre når han setter seg på motorsykkelen. 

- Jeg får med meg mye av det som skjer og bruker speilet mye. Du vet at du som motorsyklist kjører med livet som innsats, så da må du bruke de sansene du har. Det gjelder både de med normal hørsel, og oss hørselshemmede, sier Helge.

Med en gang han går av sykkelen, er det på med høreapparatene igjen.

Han begynte å høre dårlig i voksen alder etter å ha drevet med jakt og vært på utallige konserter. I dag er han helt avhengig av å bruke høreapparater - bortsett fra på motorsykkelen.

- Grunnen til at ikke bruker apparatene når jeg kjører motorsykkel er todelt. Jeg synes presset hjelmen gir mot ørene er ubehagelig med høreapparatene på. I tillegg har jeg opplevd at de har blir dratt av ørene når jeg tar av hjelmen. På tråsykkel derimot har jeg alltid høreapparater på, for da dekker ikke sykkelhjelmen ørene, forklarer Helge.

Han har kjørt motorsykkel i 20 år og kjører 4-5000 km i året. Så godt det lar seg gjøre unngår han grusveier og motorveier, og han prøver også å unngå hastigheter over 80-90 km/t.

Selv om han kjører uten høreapparater og har en lyddempende hjelm på hodet føler han at han får med seg det nødvendige lydbildet i trafikken.

Men han ser at stadig flere medtrafikanter ikke følger med, der de beveger seg rundt med musikk og lyd på øret og blikket ned i en mobilskjerm.

- Som motorsyklist må du forberede deg på at du må bråbremse for fotgjengere. De går jo rett ut i veien! Så langt har det gått fint. Heldigvis.