Dette kommer frem i et ferskt oppdragsdokument til landets helseforetak og understrekes i et tildelingsbrev til Helsedirektoratet som får i oppdrag å se på et bedre tilbud til hørselshemmede.

Hørsel prioriteres

Øre-nese-hals er sammen med ortopedi og øyesykdommer de fem områdene som skal prioriteres. For hørsel står spesielt målet om maks 61 dagers ventetid for somatikk - som innbefatter tilpasning av høreapparater - sentralt i regjeringens ventetidsløfte.

I Din Hørsels ventetidsbarometer for januar var gjennomsnittlig ventetid 34,2 uker, tilsvarende 239 dager.

Konkrete tiltak

Helsedirektoratet skal i opptrappingsplanen konkretisere hvilke tiltak som bør gjøres på sansetap-feltet på kort og mellomlang sikt, herunder hvilke pasientgrupper det er særlig viktig å prioritere i arbeidet, og hvordan arenafleksible tilbud kan styrkes, som for eksempel ambulerende audiografer.

Helsedirektoratet har frist til 1. april med å konkretisere hvilke tiltak som må gjøres.

LANG KAMP. Utrolig bra, sier HLFs generalsekretær Inger Hele Venås om at mange tiårs kamp for en bedre hørselsomsorg nå ser ut til å bære frukter. Foto. Marianne Otterdahl-Jensen
LANG KAMP. Utrolig bra, sier HLFs generalsekretær Inger Helene Venås om at mange tiårs kamp for en bedre hørselsomsorg nå ser ut til å bære frukter. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

HLF: Ufattelig bra

- Vi kan nesten ikke tro det. Dette er ufattelige bra. Etter flere tiårs kamp er vi endelig her. Nå legges grunnlaget for viktige strukturelle grep som vil kunne endre hele hørselsomsorgen. Vi er glade for den gode dialogen vi har hatt med helseminister Jan Christian Vestre og at han så tydelig vil rydde opp i de store manglene, sier generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Bedre oppfølging

Helse- og omsorgsministeren ber også direktoratet se på forbedringer i pasientforløp og saksbehandlingsrutiner ved søknad om og tildeling av høreapparat, og hvordan oppfølgingen av høreapparatbrukere kan forbedres, inklusiv hørselskontakt- og hørselshjelperordningene, og digitale konsultasjoner.

Flere tiltak

I oppdragsbrevet til helseforetakene skriver Vestre at målsettingen på sikt er 50 dagers ventetid i somatikken – inkludert hørsel. Dette ble stadfestet i Ventetidsløftet som ble presentert i mai i fjor, basert på et samarbeid mellom regjeringen, sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon og de regionale helseforetakene.  

I oppdragsdokumentet til helseforetakene stilles det krav til å realisere målene om en markant nedgang i gjennomsnittlige ventetider, blant annet gjennom å kartlegge kapasitet hos private aktører innen fagområder med lengste ventetider. Digital hjemmeoppfølging er et annet tiltak som anbefales for å redusere antall unødvendige kontrollere og med det sikre bedre pasientflyt.

Tidligere har Kunnskapsdepartementet gitt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i oppdrag å se på rammevilkårene for å styrke og bevare små utdanninger, som audiografutdanningen i Trondheim.    

PÅ TIDE. Leder Mona Elisabeth Hansen i Audiografforbundet mener tiden nå er inne for å tenke nytt, blant annet om refusjonsretten. Foto. Kari Kløvstad
PÅ TIDE. Leder Mona Elisabeth Hansen i Audiografforbundet mener tiden nå er inne for å tenke nytt, blant annet om refusjonsretten. Foto. Kari Kløvstad

Krav om refusjonsrett

Audiografforbundet har store forventinger til at Helsedirektoratet tar oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet på største alvor.

-Vi forventer at ord blir til handling og at tiltak settes i kraft. Vi har lenge hatt tett dialog med direktoratet og vi ser frem til videre samarbeid. For oss har det stor verdi at audiografenes stemme blir hørt, sier Audiografforbundets leder Mona Elisabeth Hansen.  

 Rammebetingelsene for audiografenes arbeid skal også vurderes av direktoratet. Dette inkluderer arbeidet i hørselssentraler og avtalepraksiser, og audiografers mulighet til å kreve refusjon på selvstendig grunnlag.

-Vi har lang erfaring med en refusjonsmodell som ikke har fungert. Vi står med et tjenestetilbud som er ulikt i både geografisk nærhet og faglig innhold. Nå er tiden inne for å tenke nytt og skape en modell som er bærekraftig. 

-For oss audiografer vil refusjonsrett gi anerkjennelse av den jobben vi gjør, ved at refusjonsretten følger yrkesgruppen som utøver arbeidsoppgavene, sier Hansen.     

  • Refusjonsrett for audiograf vil bety at audiograf får utløst offentlig takst for sine tjenester, for eksempel tilpasning av høreapparat og ulike typer oppfølging av pasienter med hørselstap, tinnitus og andre hørselsrelaterte lidelser. For pasienter betyr det at de betaler vanlig egenandel inntil frikort. I dag er det øre-nese-hals-legene som har refusjonsrett.