Ekspertutvalg mener konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter bør bli førende for norsk lov. Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er fornøyd.
HLF og andre organisasjoner for funksjonshemmede har i mange år kjempet for at FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må inn i menneskerettsloven. Nå får de støtte fra flertallet i et juridisk ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen.
Mandag 15. januar ble rapporten overlevert til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery av utvalgsleder og høyesterettsdommer Hilde Indreberg.
Utvalgets flertall konkluderer med at CRPD bør gis forrang foran annen norsk lovgivning, i stedet for at de for eksempel kommer inn under likestillings- og diskrimineringsloven.
En gledens dag
Overrekkelsen av rapporten "Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter" er en viktig milepæl i HLFs mangeårige kamp mot diskriminering.
- Ekspertutvalget anbefaler en klar styrking av funksjonshemmedes rettigheter. Dette er derfor en stor dag for hørselshemmede og alle andre med funksjonsnedsettelser. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettighetsloven vil sende et nødvendig signal om at Norge ikke aksepterer diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne, sier HLFs politiske sjef Merete J. Orholm.
Hun sier det er viktig at regjeringen nå følger opp anbefalingen, slik at funksjonshemmede i Norge får ivaretatt sine menneskerettigheter.
- Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tidligere stemt for en inkorporering av CRPD i Stortinget, så nå må de vise vilje og handling i regjering også.
 |
| FORNØYD.Politisk sjef Merete J. Orholm i HLF håper regjeringen følger opp ekspertutvalgets rapport. Foto: Ida Bjørvik. |
Mer forpliktende
- Hva kan politisk støtte til CRPD-utredningen bety for hørselshemmede?
- Det vil være et stort steg i riktig retning og vil styrke funksjonshemmedes rettigheter. Samtidig handler dette også om ressurser, slik at for eksempel retten til tolk når du trenger blir en realitet. Ved en inkorporering i menneskerettighetsloven vil FN-konvensjonens bestemmelser bli tillagt større vekt enn i dag og får forrang ved motstrid ved norsk lov. Det vil gi mer gjennomslag både politisk og juridisk.
Orholm og HLF har merket seg at ekspertutvalget ikke går inn for endringer av lovverk knyttet til for eksempel tilgjengelighet og universell utforming.
- Her håper vi fremtidig lovgivning, rettspraksis og praksis i det offentlige endres og at ressurser tilføres slik at hørselshemmede får de tjenestene de har rett til når de trenger dem.
Gap mellom lovverk
Likestillings- og diskrimineringsombudet har også laget en CRPD-rapport. Den ble lagt frem i desember i fjor og belyser gapet mellom eksisterende norsk lovgivning og kravene i CRPD.
Her anbefaler ombudet at likestillings- og diskrimineringslovens krav til universell utforming gjennomgås for å tydeliggjøre plikter og for å stramme inn dagens krav. Ombudet mener for eksempel at myndighetene må innføre tidsfrister for innføring av universell utforming av eksisterende bygninger.
Videre ønsker ombudet å sikre retten til informasjon, varer og tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
HLF har lenge jobbet for å få gjennomslag for disse to sakene.
Fakta
FN-konvensjonen CRPD
FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble vedtatt i 2006 og ratifisert av Norge i 2013. Den skal sikre at funksjonshemmede får oppfylt sine menneskerettigheter.
Dagens regjering har slått fast at den vil inkorporere denne FN-konvensjonen i norsk lov.
I 2022 satte regjeringen ned et juridisk ekspertutvalg som skal utrede konsekvensene av å inkorporere CRPD i norsk lov.
Mandag 15. januar ble CRPD-utvalgets rapport «Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Inkorporering i menneskerettsloven Del I og II» overlevert til regjeringen.
Utvalget har bestått av høyesterettsdommer Hilde Indreberg, professor Kjetil Mujezinovic Larsen og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs.
