Vil hørselsteste førsteklassinger

Trontad jobber ved Sintef Digital i Trondheim og har blant annet utviklet barnehørselstesten «Lyders Lyder» i samarbeid med HLF. Nå etterlyser han sterkere forebyggende innsats fra myndighetene, samt flere hørselstester.

- I motsetning til voksne som er beskyttet av støybestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, har ikke barn og unge noe vern. Barn hørselsscreenes etter fødsel og på helsestasjonen under fire-årskontrollen, utover dette kun ved mistanke om hørselstap. Neste testing blir da eventuelt i militæret, sier Tronstad. Han frykter store mørketall mellom helsestasjonen og sesjonen.

Derfor bør skolebarn testes, helst flere ganger, mener han, og vil nå utrede mulighetene for hørselstesting fra første klasse. I samarbeid med HLF har Tronstad søkt prosjektmidler hos Stiftelsen Dam for å kartlegge hvordan hørsel blir inkludert i dagens skolehelsetjeneste. Målet er å bruke barnehørselstesten som screeningverktøy i prosjektet.

-Testen gjør det mulig å fange opp nedsatt hørsel så tidlig som mulig. Samtidig vil hørsel bli et naturlig tema i skolen, noe som ikke prioriteres i dag, sier Tronstad.

Han har tro på saklig informasjon, ikke skremselspropaganda, for å få barn og unge til å passe på hørselen sin.

- Tenk på hørselen som en muskel. Akkurat som en muskel trenger pauser, må også hørselen få hvile. Både veldig høy lyd over en kort periode og lav lyd over veldig lang tid kan overbelaste og gi «muskelskade» i form av nedsatt hørsel eller tinnitus. Det er også slik at noen tåler mindre støy enn andre, og disse individuelle grensene gjør enkelte av oss ekstra sårbare for hørselsskader.

Små grep

Tre små grep kan beskytte unge ører mot hørselsskader og tinnitus: Riktig bruk av volumknappen, ørepropper og jevnlige lydpauser.

Så enkelt, og så vanskelig. For forebygging ligger ikke i ryggmargsrefleksen hos oss mennesker.

- Når hodet verker og det gjør vondt i ørene etter en konsert er det lett å huske hvorfor ørepropper er smart. Men da kan skaden være skjedd. Jo yngre alder, desto viktigere at voksne passer på og gir kunnskap om støy og lydvett, sier Tronstad.

Denne bevisstgjøringen blir stadig viktigere overfor en generasjon som har ørepropper og hodetelefoner som en del av påkledningen, og som fyller øregangene med lyd mange av døgnets våkne timer.

-Vi vet ikke hva moderne lyttevaner gjør med hørselen, verken på kort eller lang sikt. Dette vil forskningen vise etter hvert. Det vi likevel vet er at dagens utstyr og mobiltelefoner har så god lydkvalitet at maks lydnivå kan gi akutt hørselskade. Dette skadepotensialet var mindre da nordmenn begynte å gå med musikk på øret via mp3-spillere, diskspillere og walkman. Ekstremt høyt volum den gangen gjorde bare at lydene ble forvrengt og batteriene nedtappet, sier Tronstad.

En annen god grunn til å bruke volumknappen aktivt er at de fleste av oss øker lydnivået når vi befinner oss på støyfylte steder, enten vi snakker i telefonen eller har musikk eller en podcast på øret. 

-Det er helt vanlig å skru opp volumet med 10 desibel i forhold til lyden rundt. Mange drar også på når de hører favorittlåten, men det er viktig å ikke glemme å skru ned lyden etterpå.

Under en konsert i 20-årene pådro Tronstad seg varig tinnitus fordi øreproppene ble glemt hjemme. Siden den gang, på midten av 2000-tallet, ser han at øreproppbruken blant ungdom og artister er bedre.

-I tillegg har kvaliteten på øreproppene blitt bedre. Dagens formstøpte ørepropper demper skadelig lyd, samtidig som lydbildet blir bevart. En annen teknisk forbedring er hodetelefoner med støydemping. Dermed trenger vi ikke overdøve støyen rundt oss med volumknappen.

At barns hørsel er mer sårbar enn voksnes, fins det egentlig lite dokumentasjon på, ifølge Tronstad. Generelt er det forsket lite på barn og unges hørsel.

-Vi må likevel ikke tro at de tåler mer støy enn voksne. Av den grunn er det viktig med en sikkerhetsmargin. Det vi vet er at barn har dårligere utviklet hørselsorgan enn voksne, noe som gjør at barn ikke  klarer å orientere seg så godt etter lydkilder. Dette er noe de lærer med alderen. Får de derimot en hørselskade i ung alder, vil det får store og langvarige konsekvenser. Som voksne kan de da få problemer med lydretning og det å oppfatte tale i støy.