- Ventetiden må ned, og vi vet hvilke grep som må tas. Klar tale fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) i møte med helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
HLF har lenge uttrykt sterk bekymring over økende ventetider og audiografmangel i hørselsomsorgen. Fredag 6. desember fikk helseministeren tallfestet hvordan situasjonen har utvikler seg i feil retning.
84 uker i kø
Gjennomsnittlig ventetid for tilpassing av høreapparater er nå på 34,6 uker på landsbasis. Ved 12 av landets 38 hørselssentraler er ventetiden ett år eller mer. Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø innehar bunnrekorden med 84 ukers ventetid.
- At pasienter må vente opptil halvannet år på hjelp, er resultat av en lenge varslet krise, understreket HLFs generalsekretær Inger Helene Venås og forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen under møtet. Med seg hadde de HLFs leder av samfunn og politikk, Ragnhild S. Støkket, og fagsjef hørsel Steinar Birkeland.
Mangler 150 audiografer
En gjennomgang HLF og Audiografforbundet har gjort viser at det er utdannet 792 audiografer i Norge, men bare 400 av dem jobber klinisk. Utfra befolkningsgrunnlaget trenger hørselsomsorgen minst 550 praktiserende audiografer, noe som vil gi en dekningsgrad på én audiograf per ti tusen innbyggere.
Mange audiografer klarer ikke å stå i stillingene sine og finner andre jobber på grunn av høyt arbeidspress og svak faglig selvstendighet. Dette ifølge Audiografforbundets medlemsundersøkelser og Hørselsklinikkundersøkelsen som ble gjennomført i 2023.
 |
| HØRSEL HOS STATSRÅDEN. HLFs delegasjon besto av fra venstre: Bjørg Kampestuen-Berntzen, Inger Helen Venås, Steinar Birkeland og Ragnhild S. Støkket. |
Strakstiltak
Vestre ble presentert for en rekke forslag med strakstiltak og strukturelle grep som kan gi økt effektivitet, bedre kvalitet og kortere kø. De foreslåtte tiltakene er resultatet av tett dialog mellom HLF og de hørselsfaglige miljøene: Øre-nese-hals-klinikkledere, Audiografforbundet, audiografutdanningen (NTNU) og Norsk audiologisk samarbeidsutvalg (NASU).
HLF presenterte blant annet følgende grep:
- Nasjonale faglige retningslinjer for hele hørselsfeltet må på plass
- Audiografenes arbeidsvilkår må bedres, og audiografene må få større faglig selvstendighet
- Den hørselsfaglige kompetansen i kommunene må styrkes
- Søknadsprosessen for å få høreapparater må forenkles
- Audiografutdanningen må styrkes
Ett av sju punkter
I 2020 la Helsedirektoratet frem en utredning om tilbudet til voksne med hørselstap. Den avdekket flere svakheter i hørselsomsorgen. I rapporten ble det anbefalt sju tiltak, men som HLF påpekte i møtet, har Helsedirektoratet foreløpig bare tatt tak i ett av dem: Etablering av hørselsinformasjon på HelseNorge.no
- De øvrige foreslåtte endringene av hørselsomsorgen og styrking av tilbud i kommunen har det ikke blitt tatt tak i. Dette på tross av gjentatte påtrykk fra oss mot politikere og Helsedirektoratet, sa Venås og Kampestuen-Berntzen. Flere av tiltakene som HLF nå foreslår er med i den fire år gamle rapporten.
HLF berømmet ellers Vestres initiativ til Ventetidsløftet som regjeringen lanserte i juni, men understreket at det er viktig at hørselsområdet nå flagges høyt.
Skal følges opp
Etter møtet med HLF hadde helseministeren følgende kommentar:
- Dette har vært et godt møte med veldig gode forslag. Vi er helt enig i sak og at vi skal få ned ventetidene. Jeg er veldig glad for at det var veldig konkrete tiltak som ble presentert. De skal vi selvsagt se på hvordan vi kan gjøre noe med. Jeg opplever også at vi har et felles sterkt engasjement for denne saken. Hørselsomsorgen må styrkes. Det er for mange som venter for lenge, noe som både går utover livskvaliteten, påvirker helsen for øvrig og går utover samfunnet, sa Vestre til Din Hørsel.
