Lange køer gir lite pasienttid

Mens ventetiden for å få hørselshjelp stadig blir lengre, får pasientene stadig kortere tid når de endelig får time hos audiograf. Dermed blir oppfølgingen mangelfull og oppstykket. 

Slik beskrives situasjonen av audiografer ved landets hørselsklinikker. Med få behandlingssteder, lange ventelister og mangel på audiografer havner de i et daglig dilemma: Skal de satse på kvantitet eller kvalitet i sin pasientbehandling? 

Steinar Birkeland, fagsjef hørsel i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), er prosjektansvarlig for Hørselsklinikkundersøkelsen 2023. Den er gjennomført i samarbeid med Audiografforbundet og forankret i Norsk audiologisk samarbeidsutvalg (NASU). For ni år siden ble det gjort en lignende kartlegging.

Røntgenbilde

- Siden den gang har klinikkene fått mange flere pasienter som trenger høreapparat uten at kapasiteten er økt. Nav forventer en fortsatt årlig vekst på høreapparattildelinger på to prosent. Kartleggingen vår kan sees på som et slags røntgenbilde av dagens situasjon. Ansatte og audiografene gjør så godt de kan i en arbeidshverdag der pasientmengden stadig øker. I mange år har de opplevd sparing og kutt, sier Birkeland.

Han har presentert funnene både for Helsedirektoratet og aktuelle faggrupper, deriblant på et nasjonalt etterutdanningskurs for det audiologiske miljø i Oslo med 300 deltakere. 

Undersøkelsen dokumenterer at lang ventetid ikke bare er et problem for pasienter som kommer til førstegangsundersøkelse. Ventetid er også et problem mellom tildeling og tilpasning av høreapparater, etterkontroller og justeringer.  

- Ettårskontrollen har mer eller mindre forsvunnet, i hvert fall ved hørselsklinikkene på sykehus. Hvis du som pasient må vente lenge, kombinert med forenklet høreapparattilpasning, lite opplæring og informasjon og heller ingen etterkontroll, så øker risikoen for at apparatene blir lite brukt, understreker Birkeland.

Andre tema i undersøkelsen, som i høy grad angår landets hørselshemmede, er klinikkenes prioritering av pasienter, hørselstesting, pasientkommunikasjon, oppfølging av høreapparatbrukere, teknisk kontroll av tilpasning og pasientutbytte.

- Undersøkelsen vår dokumenterer store variasjoner fra klinikk til klinikk. Tendensen er at de offentlige er veldig presset på tid, mens de private uten refusjonsrett tar seg tid. De kan jo fakturere pasienten. Ulempen er at pasienten må betale dette selv, også apparatene, og at en fjerdedel ikke har tilfredsstillende lokaler for testing av hørsel, sier Birkeland.

Kartleggingen viser at halvparten av hørselssentralene sliter med ventelistebrudd. Mer enn ni av ti sentraler bruker overtidsprosjekter for å unngå ventelistebrudd.

Klinikkene prioriterer følgende grupper i køen: Barn, pasienter med alvorlig helsetilstand og pasienter med store hørselstap. Også yrkesaktive blir prioritert, mens aldersgruppen 67 år pluss, altså pensjonister, er mest utsatt for nedprioritering.

Når audiografene blir spurt hva klinikkene trenger aller mest for å løse køproblemene, svarer de følgende: 

• Flere ansatte, særlig audiografer
• Kapasitet til å håndtere ventelister
• Tid til utredning og oppfølging etter høreapparattilpasninger

Les også:

Ga opp høreapparat etter to års venting

Robot er Navs nye saksbehandler