Tre av fire hørselshemmede trenger høreapparat for å fungere i jobb eller for å fullføre studier. Ni av ti sier de har nytte av høreapparater i jobben sin.
Dette er noen av funnene i den nylig fremlagte undersøkelsen EuroTrak Norge 2019, som er en del av EuroTrak – en undersøkelse som gjennomføres med jevne mellomrom i mange europeiske land. Det uavhengige utredningsinstituttet Anovum i Sveits gjør undersøkelsen på oppdrag fra den europeiske foreningen for høreapparatprodusenter. I Norge er det Melanor, en sammenslåing av Leverandørforeningen for helsesektoren og Lab Norge, som står bak. Den siste EuroTrak-undersøkelsen for Norge ble gjort i 2012.
Bedre livskvalitet
Undersøkelsen baserer seg på et representativt befolkningsgrunnlag på 12.229 personer, hvorav 1046 oppgir at de er hørselshemmede. Av disse igjen er 548 høreapparatbrukere.
Hovedfunnene er at nytteeffekten av høreapparater er spesielt knyttet til jobb, depresjon og søvn, og at høreapparater har en positiv effekt for kommunikasjon, gruppedeltakelse og i det sosiale liv. Mer enn ni av ti sier at de får bedre livskvalitet når de bruker høreapparat.
Viktig på jobben
Hørselshemmede i yrkesaktiv alder har ifølge undersøkelsen stor nytte og glede av høreapparater. 60 prosent svarer at høreapparat i jobbsammenheng er veldig viktig, mens 27 prosent svarer litt viktig. Med andre ord synes nesten ni av ti at høreapparater er viktig på jobben.
Tre av fire oppgir at de trenger høreapparat for å fungere i jobben eller for å fullføre studier.
Stor nytteeffekt
Åtte av ti oppgir at høreapparatet fungerer bedre enn forventet. Jo mer en bruker apparatet, jo større er tilfredsheten.
Dette påvirker nytteeffekten:
>Kvalitet på tilpasning og oppfølging
>Lydkvalitet, klarhet og ubehag
>Driftssikkerhet, ytelse, bære- og brukskomfort, synlighet for andre, batteribytte og batteritid
Må rope varsku
I snitt brukes høreapparatene 7,6 timer hver dag, det samme som ble oppgitt i 2012-undersøkelsen. 22 prosent av de spurte bruker høreapparat mindre enn én time per dag, mens syv prosent ikke bruker dem.
-Disse tallene samsvarer bra med norsk forskning på ikke-bruk. Hovedgrunnene som oppgis er at apparatene er ukomfortable, at hørselstapet ikke er så omfattende og at de ikke fungerer bra i situasjoner med mye bakgrunnsstøy. Dette er forhold som krever et våkent øye under oppfølging og rehabilitering. Når det tydeligvis svikter en del her, er det grunn til å rope varsku, sier Steinar Birkeland, fagsjef hørsel i HLF.
-Nav har stipulert en økning på to prosent årlig på høreapparatområdet frem til 2030. Da blir det ekstra viktig å rigge området slik at det blir en sunn balanse mellom behandlingskapasitet og kvaliteten på oppfølgings- og rehabiliteringstilbudet.
Behov for folkeopplysning
EuroTrak Norge 2019 viser videre at opp mot tre av fire som hører svært dårlig har anskaffet høreapparat, mens bare en av tre med moderat hørselstap har gjort det samme.
Samlet sett viser undersøkelsen en økning fra 2012 til 2019 på seks prosentpoeng til 49 prosent blant dem som ble anbefalt å skaffe seg høreapparat, og som faktisk gjorde det.
-Detter er bra, men fortsatt er det altfor mange som ikke anskaffer eller tar i bruk høreapparat. Vi vet i dag at selv lette hørselstap øker risikoen for kognitiv svikt, at uoppdaget hørselstap er den største enkeltfaktoren for utvikling av demens, og kan gi andre helseplager og vansker i hverdag og fest. Undersøkelsen dokumenterer at nettopp personer med lette og moderate hørselstap er de som kvier seg mest for å skaffe seg høreapparat.
-Derfor er det åpenbart behov for folkeopplysning og helsefremmende arbeid for å sikre at flere får testet hørselen og om nødvendig tatt i bruk høreapparat og andre hørselstekniske hjelpemidler.
-Det er verdt å merke seg at undersøkelsen viser at den audiologiske rådgivningen fremdeles har et forbedringspotensial når det gjelder frafall blant de som får anbefalt høreapparat, spesielt i gruppen lette og moderate hørselstap, sier Steinar Birkeland.
Bedre søvn og trygghet
Her er noen andre funn fra undersøkelsen:
>Bruk av høreapparat reduserer risikoen for alvorlig depresjon, mens risikoen er svært høy for hørselshemmede som ikke bruker høreapparat.
>Syv av ti personer som bruker høreapparat rapporter om god søvnkvalitet, mot fire av ti hørselshemmede som ikke bruker høreapparat.
>To av tre som bruker høreapparat kjenner seg mer trygge og sikre når de beveger seg i bymiljøer.
>Tre av fire personer som bruker høreapparat opplever aldri latterliggjøring eller avvisning som følge av bruken.
>Viktigste faktorer for å anskaffe høreapparat, i synkende rekkefølge: Audiograf, ønh-spesialist, forverret hørselstap, ektefelle/partner, fastlege og venner.
Viktig å sikre rettighetene
EuroTrak 2019 understreker at behovet for hjelpemidler i Norge og Europa er betydelig. Den viser til gevinster for brukere av høreapparat, men også til helsemessige utfordringer når brukere ikke får de hjelpemidlene de har behov for, sier seniorrådgiver Jan Ivar Ingebrigtsen i Melanor (bildet).
-Hørselsomsorgen i Norge fungerer relativt godt. Det er derfor viktig å sikre at dagens rettighetsbaserte system som er finansiert over folketrygden opprettholdes.
-Utfordringen nå er at brukerne ikke får tilstrekkelig god oppfølging på grunn av for få ressurser. Myndighetene må derfor øke behandlingskapasiteten i formidlingsapparatet slik at etterspørselen blir dekket. I dag møter hørselshemmede lange køer og måneder med ventetid før de får komme til en audiograf for tilpasning av og veiledning i bruk av høreapparat. Det er ikke holdbart, sier Ingebrigtsen.
