Ba politikerne løfte hørselsfeltet

HLFs generalsekretær Inger Helene Venås og politisk sjef Merete J. Orholm la blant annet vekt på uakseptable ventetider og manglende rehabiliteringstilbud under den åpne høringen i Stortingets helse- og omsorgskomité tirsdag 16. april. 

- Dagens tjenestetilbud innen hørsel er ikke dimensjonert til å møte dagens behov og langt mindre kommende behov. Flere steder må du vente ett år for å komme til hørselsutredning. Vi trenger flere hender og friske midler for å kunne gi økt nødvendig kvalitet, lød Venås beskjed til Stortinget.  

Hun gjentok behovet for en hørselsplan og et helhetlig tjenestetilbud, noe HLF har meddelt i mange høringer og politikermøter. 

Orholm sa i sitt innlegg at HLF er positiv til regjeringens forslag om økt satsing på arbeidsrettet rehabilitering. Behovet for dette tilbud er stort når man vet at 5,8 prosent av alle yrkesaktive i Norge har hørselsutfordringer.

Som gruppe har hørselshemmede økt risiko for å falle ut av arbeidslivet, og særlig kvinner har økt risiko for å bli stående utenfor arbeidslivet eller jobbe deltid. 

HLF er bekymret for den manglende tilgangen til spesialisert rehabilitering. Riksrevisjonens ferske kartlegging av dagens rehabiliteringstilbud, har avdekket store nasjonale forskjeller. Flaks og tilfeldigheter avgjør om, og hvilken hjelp du får. Seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse innen rehabilitering. 

Når det gjelder hørselsrehabilitering viser rapporten at bare fem prosent av alle kommuner har audiopedagog.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som var med i samme høringspulje som HLF, etterlyste en opptrappingsplan for rehabilitering som kan sikre nok fagfolk og ressurser. 

Etter at organisasjonene hadde delt sine innspill med tre minutters taletid hver, fikk politikerne mulighet til å stille spørsmål.

Fremskrittspartiets Bård Hoksrud stilte følgende spørsmål til HLFs generalsekretær Inger Helene Venås: "En helhetlig hørselsplan er et tema dere har tatt opp mange ganger. Kan dere si noe om hvordan utviklingen har vært i forhold til ventetid for å få behandling?"

-  Det vi har fått er økt digital informasjon på helsenorge.no Det er ikke tilført økte ressurser. Når det gjelder ventetider har jeg et ferskt eksempel fra et fortvilt medlem på 92 år som ikke hører noen ting. Han har fått beskjed om å komme tilbake om fire år for å få nye høreapparater, fortalte Venås. Svaret fikk en samlet komité til å heve på øyenbrynene.

- Vi møtte en helse- og omsorgskomite som var lyttende og viste interesse for det vi sa, oppsummerte Venås etter høringen. 

Regjeringens forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan 2024-2027 skal behandles av Stortinget i begynnelsen av juni.

Positive signaler fra helseministeren

78 ukers ventetid – og verre vil det bli