Bodil tegner høretrøbbel

Hørerør kalles tegneserien som har gledet og forarget Din Hørsels lesere på print og nett siden 2019. Som navnet tilsier, handler den om hverdagsfloker på grunn av hørsel sett gjennom Bodil Revhaugs «pårørende-briller».

- Mor har hatt nedsatt hørsel så langt tilbake jeg kan huske. Vi har daglig kontakt, derfor får jeg et godt innblikk i hvordan det er å være godt voksen dame med nedsatt hørsel, forklarer Bodil.

De siste 17 årene har hun bodd i underetasjen i morens hus på Frosta i Trøndelag. Her produserer Bodil tegneserier og illustrasjoner til en rekke aviser og magasiner.

Selv om mange av Hørerør-stripene er inspirert av situasjoner mor og datter opplever, er ikke moren Kitty på 85 år noen fast gjennomgangsfigur.

- Jeg er bevisst på å tegne mange forskjellige figurer både av respekt for mor og for å illustrere at hørselsproblemer kan ramme hvem som helst, uavhengig av kjønn og alder. Mor får se alle Hørerør-stripene mine før jeg sender dem fra meg. Det er jo hun som er eksperten, ler Bodil.

Hun har "advart» på forhånd om at moren neppe vil bli fotografert i forbindelse med intervjuet. Og slik blir det. Kitty har dratt på biltur med venninnene sine denne dagen.

- Mor er ikke ei dame som ønsker å stikke seg frem. Men hun synes det er greit at jeg lager en tegning av oss til saken, så lenge tegningen ikke blir så stor. Det er også greit at jeg intervjues om et tema som omhandler henne.

Bodil har gjort seg opp mange tanker om hvordan hørselstap vanskeliggjør kommunikasjonen, og hvor viktig det er med fungerende høreapparater.

- Vi kaller ofte mors høreapparater for ører. «Har du øran på dæ?» spør jeg. Selv med nyrensede høreapparater må jeg snakke litt høyt og stå ansikt til ansikt, slik at hun kan lese på munnen samtidig.

Det hender Kitty glemmer apparatene når de skal ut for å gjøre ulike ærender i bygda.

«Nei, no har æ glemt øran, men det går bra likevæl, Bodil».

«Nei! Det gjør det ittj. Æ nekte å bli med dæ, hvis du ikke har øran på. Nå snur vi og kjører heim for å hente dæm», parodierer Bodil og forsikrer om at det vanligvis er kort vei mellom irritasjon og latter.

- Problemet for de som hører dårlig er at de ikke får med seg hva de går glipp av. Det er det bare vi andre som gjør. Å stadig ha samtaler som går i hytt og pine kan være artig, men også slitsomt. En del hørselshemmede skjønner nok ikke hvor tungt det kan være for oss rundt.

Datteren er likevel klar på én ting: Det er bedre at moren sier hæ og spør om igjen mange ganger enn at hun later som hun har hørt. Det siste øker risikoen for feiltolking og to versjoner av historien.

- Det hennes ører har oppfattet og hørt, er alltid ikke det samme som det som faktisk er sagt. Men det er helt naturlig at hjernen vår lager sin egen fortolkning og logikk. Det skal ikke den som hører dårlig klandres for. Likevel vil jeg gi følgende råd til den med nedsatt hørsel: Gjør motparten oppmerksom på at du har et hørselstap når du møter nye folk. Du hører antageligvis dårligere enn du selv tror.

- Hva er det verste og beste med å være pårørende?

- Det verste er at en av dine nærmeste opplever ulemper i hverdagen på grunn av sansetap. At vi pårørende også må streve en del for å kommunisere med den tunghørte, er egentlig en bagatell. Vi hørselsfriske har lite å klage over i denne sammenhengen. Det beste med å være pårørende? Det må være den innsikten vi får. Det er mye lærdom i å leve med noen som har funksjonsnedsettelse.

Som nærperson har Bodil én viktig fanesak: Eldre med høreapparat må få hjelp av sine nærmeste til å rense høreapparatene.

- Folk over 80 år har ofte dårlig syn og er ikke så stø på hånda lenger. Dermed klarer de ikke å rense høreapparatene ordentlig. Jeg har selv sett hvor lite ørevoks som skal til for at apparatene tetter seg. Da er det fort gjort at de havner i skuffa fordi de ikke «virker» lenger.

Bodil er selvlært apparatrenser etter å ha studert instruksjonsvideoer laget av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) på YouTube. HLF har også utviklet en mobilapp Smarthørsel  med filmer av stell og vedlikehold.

Med én gang Bodil merker at moren hører litt dårligere enn normalt, legges apparatene på «operasjonsbordet» ved leselampa. Å skifte voksfilter og rengjøre domene tar ofte bare et par minutter.

- Jeg er klar over at ikke alle hørselshemmede er så heldige at de har pårørende eller likepersoner fra HLF i nærheten, som kan hjelpe dem med dette. Derfor skulle jeg ønske apoteker eller helsestasjoner kunne tilbudt denne servicen, sier Bodil. 

Via datterens e-post forteller Kitty hvor viktig denne hjelpen er:

- Uten Bodil hadde jeg måtte jeg bestilt time og reise til audiograf hver gang et av høreapparatene går tett. Det ville blitt både dyrt og veldig problematisk. Jeg er for skjelven på hendene til å klare dette pirkarbeidet selv, forteller Kitty Revhaug.

Hun er også full av lovord om datterens tegneserie og gir ros og skryt til Hørerør-serien.

- Hva er for alvorlig å spøke med i en sånn tegneserie?

- Ingenting. Jeg kan ikke komme på noe som jeg ikke synes bør være lov å spøke med, svarer Kitty via e-post.

Her er mor og datter helt på linje.

- Ingenting er for alvorlig å spøke med. Men, understreker regneserieskaper Bodil: Ingen spøk skal være ondsinnet!

Nå må du passe ekstra godt på høreapparatet

Bli med til audiugrafen!