Dårlig hørsel, demens og høreapparater

TEKST Guro Løvlien, sykepleier Tyrilisenteret Lillehammer og Katrine Haanshuus Sjødin, sykepleier SI Lillehammer

Nedsatt hørsel er et av de vanligste helseproblemene våre: 

• Hver tiende innbygger i Norge har redusert hørsel. 
• Hørselen svekkes med alderen, 60 prosent av alle mellom 60-79 år har et hørselstap.
• Nedsatt hørsel gjør kommunikasjon vanskelig og skaper utfordringer både for hørselshemmede og pårørende. 

En person med dårlig hørsel må anstrenge seg mer for å lytte når vi hører, eller gjette når andre vet. Ofte må de spørre om igjen og få gjentatt det som blir sagt. Det er enda vanskeligere å følge med når flere snakker samtidig. Dette gjør at mennesker med hørselstap ofte unngår situasjoner der de føler seg utenfor. Dette kan føre til passivitet, ensomhet og øke faren for depresjon. Kort sagt dårlig livskvalitet. 

At hørselstap gir økt risiko for utvikling av demens, er relativt nytt for oss, og årsakene er ikke klarlagt. En mulig forklaring kan være at hørselstapet gir hjernen en ekstra belastning. En annen teori er at hørselstapet fører til mindre sosial aktivitet.

Vår avsluttende oppgave i sykepleie var en litteraturstudie. Vi gjennomgikk temaet i syv vitenskapelige forskningsartikler. Vi konkluderer ikke med at dårlig hørsel automatisk gir demenssykdom eller forsterker sykdomsutviklingen. Men forskningsartiklene vi har lest viser at nedsatt hørsel kan føre til utvikling av demens, og at forebyggende tiltak kan redusere antallet demenstilfeller med en tredjedel. Når vi vet at 80.000 personer i Norge lider av demens og at tallet vil kunne fordobles de nærmeste 30-40 årene, er det viktig å se på gode tiltak som kan dempe utviklingen. 

Høreapparat hjelper

Bedre hørsel ved bruk av høreapparat kan gi større sosialt engasjement. Forskning sier at høreapparatbruk blant voksne med nedsatt hørsel er assosiert med forsinkelse eller forebygging av demens. Videre at risikoen for å utvikle demens for de med nedsatt hørsel er 18 prosent lavere blant de som bruker høreapparat, enn for de som ikke bruker det.   

Selv om hørselstap er vanlig blant voksne, er det kun en liten andel av de som ville hatt nytte av høreapparat som faktisk bruker det. Folks egen motivasjon og støtte fra oss som er rundt er altså viktige faktorer for bruken av høreapparat. Stigma og utseende rundt bruken blir trukket fram som en faktor som reduserer bruken. For noen er det viktigere at apparatet ikke synes enn at det fungerer optimalt. 

Ber ikke om hjelp 

Forskning viser at hørselstap er et område som får lite oppmerksomhet. Flere eldre ser på nedsatt hørsel som en naturlig del av det å bli gammel, og ber derfor ikke om hjelp. Disse holdningene finnes også hos helsepersonell. 

Forskning viser også at helsepersonell ikke får tilstrekkelig undervisning om dette sansetapet. I tillegg kan personer med nedsatt hørsel oppleve mangel på forståelse fra samfunnet. Dette viser seg gjennom utydelig tale, vanskelige dialekter, lav tale, flere som snakker samtidig og bakgrunnsstøy. 

Hva kan gjøres?

Det er behov for økt kompetanse blant sykepleiere, annet helsepersonell, pårørende, samfunnet og pasienter. Bedre holdninger og økt kunnskap vil kunne føre til større bevissthet i møte med personer med nedsatt hørsel. Økt kompetanse vil kunne bidra til mer bruk av høreapparat, reduksjon av stigma og tilrettelegging av sosial aktivitet. 

Informasjon om hørselstap vil kunne legge forholdene til rette for aktive mestringsstrategier og bruk av hjelpemidler. Dette kan skje gjennom:

• Undervisning av helsepersonell om sammenhengen mellom nedsatt hørsel og demens.
• Økt satsing på opplæring i bruk av og informasjon om høreapparat.
• Ta hørselstap på alvor, vise forståelse og motivere mennesker med nedsatt hørsel til å oppsøke hjelp.

Denne kronikken er skrevet på bakgrunn av en bacheloroppgave Guro Løvlien og Katrine Haanshuus Sjødin skrev ved sykepleierutdanningen ved Institutt for helsevitenskap, NTNU i Gjøvik, i 2020. Oppgaven mottok Eurekaprisen 2020 for beste bacheloroppgave i helsevitenskap.