CRPD endelig i mål

En mangeårig kamp for å få lovfestet FN-konvensjonen er nå kronet med seier. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Rødt og SV dannet flertall da Stortinget tirsdag ettermiddag vedtok å innlemme FN-konvensjonen i menneskerettsloven. Fremskrittspartiet og Høyre stemte nei.

Jubelen sto i taket da representanter for en rekke av landets organsasjoner for mennesker med  funksjonsnedsettelser overvar Stortinget votering via storskjem på utestedet Youngs på Youngstorget i Oslo. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Unge funksjonshemmede (UngFunk) hadde invitert til feiring og markering av den store dagen. Også Hørselsforbundet deltok i feiringen, som én av mange organisasjoner som har jobbet for likestilling av funksjonshemmede i mange år. Det ble taler fra arrangørene, mange innlegg og noe godt i glasset og på asjetten. Stor stemning, kan man trygdt fastslå.

Stor gruppe

FN-konvensjonens mål er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter.

- Dette handler om en stor gruppe i samfunnet vårt og omfatter mange av oss, enten man har nedsatt hørsel, sitter i rullestol eller har andre funksjonsnedsettelser. Det er viktig at deres rettigheter både respekteres og tas vare på, sa statsminister Jonas Gahr Støre da regjeringen la frem sitt forslag tidligere i år.

Hørselsforbundet med sine 70.000 medlemmer representerer alene over én million mennesker som har nedsatt funksjonsevne i form av ulike hørselsutfordringer.

I Hørselsforbundet er det jubel.

- Å inkorporere CRPD i menneskerettsloven er noe Hørselsforbundet har jobbet for i mange år. Vi er svært glade for at det endelig ble vedtatt i Stortinget, sier forbundsleder Bjørn-Tore Lunde i Hørselsforbundet.

 - Konvensjonen er avgjørende for å anerkjenne og ikke minst sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil sende et tydelig signal om at disse menneskerettighetene er like viktig som andre. Med CRPD i menneskerettsloven legges det føringer for arbeid og beslutninger på nasjonalt, kommunalt og brukernivå. Det vil bidra til en reell styrking av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier Lunde. 

Ulike syn

Stortingets justiskomité gjennomførte i høst høringer, hvor blant andre Hørselsforbundet fikk fremme sine synspunkter. I komiteens merknader som følger med flertallsforslaget, fremmes det mange og varierte synspunkter. For flertallet er likestilling av funksjonshemmedes rettigheter et vesentlig argument, og at isse rettigheter sikres best i lovs form. Fremskrittspartiet og Høyre danner mindretallet, og viser i merknadene til at Norge allerede i 2013 ratifiserte FN-konvensjonen og allerede er forpliktet til å etterleve kravene i konvensjonen. De mener også at CRPD vil ha stor betydning for kommunenes økonomi og muligheten for prioritering mellom viktige formål og at dette kan svekke kommunenes selvstyre.

Hørselsforbundet har arbeidet med denne saken i mange år med politiske innspill og deltagelse i mange høringer, alene og i nært samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og andre organisasjoner.

Dette har skjedd på de 18 årene etter FNs vedtak:

• 2006 FNs generalforsamling vedtar konvensjonen.
• 2008 Konvensjonen trer i kraft.
• 2013 Norge ratifiserer konvensjonen.
• 2015 Norges første rapport om implementeringen av konvensjonen sendes til FN-komiteen som overvåker konvensjonen.
• 2019 CRPD-komiteen kommer med sine anbefalinger til Norge.
• 2022 Regjeringen setter ned et juridisk ekspertutvalg som skal utrede hvordan konvensjonen skal innlemmer i norsk lov.
• 2024 Ekspertutvalgets utredning overleveres kultur- og likestillingsministeren i januar. Departementet sender utredningen på høring i mars.
• 2025 I februar bestemmer regjeringen at konvensjonen skal inkorporeres i norsk lov, og sender forslaget til Stortinget for behandling 29. august. Justiskomiteens flertall innstiller i desember på at konvensjonen skal inn i norsk lov.
• 9. desember vedtar Stortinget at konvensjonen skal innlemmes i norsk lov..

Sju av åtte kulturlokaler er ikke tilrettelagt

Martine varslet om diskriminering