Demensforsker bruker høreapparat for å forebygge demens

TEKST Audhild Øye

Selbæk er kjent som demensforskeren som vil lytte til folk som har demens. Han er også kjent for sin gode evne til å formidle kunnskap om demens, der helsearbeidere over hele landet opplever ham som inspirator, motivator og mentor. I 2018 fikk han demensforskningsprisen til Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Han er ansatt ved sykehuset Vestfold og Oslo universitetssykehus, og han er professor og forskningssjef ved Nasjonalt kompetansetjeneste for aldring og helse. Til daglig bor han på Lillehammer, hvor han har funnet ut at det er perfekte vintre som egner seg godt for ham som er glad i å gå på ski.

Geir Selbæk har selv skaffet seg høreapparat, da nedsatt hørsel med årene er en arvelig belastning i familien hans.

- Da jeg kom hjem etter et intervju på TV, der jeg blant annet snakket om risikoen med nedsatt hørsel, hadde familien hengt en lapp på kjøleskapsdøra med en påminnelse om at jeg burde skaffe meg høreapparat, ler han.

Med den kunnskapen han har om demens, var det ikke særlig vanskelig for ham å gå til anskaffelse av høreapparat.

- Alle i min situasjon bør skaffe seg høreapparat. Etter fylte 55 skjer det noe med hørselsorganet både oss kvinner og menn, som gjør at hørselen svekkes, sier han.

- Ettersom vi blir så mye eldre, vil det også bli langt flere mennesker med demens. I 2050 vil det være mer enn dobbelt så mange mennesker med demens enn det er i dag.

Det betyr at det i 2050 vil være 237.000 mennesker med demens i Norge.

Dette opptar forskeren fordi det vil sette norsk helsevesen på en enorm prøve om disse menneskene skal få et verdig liv de siste årene de har igjen å leve.

Store variasjoner

Som forsker innen aldring og helse med spesielt fokus på demens, erfarer Selbæk at det dessverre fortsatt er knyttet et visst stigma til demens. Han leder en studie i tidligere Nord-Trøndelag i samarbeid med Helseundersøkelsen i Trøndelag med kartlegging av 12.000 personer over 70 år. Denne undersøkelsen ble publisert i desember, og på bakgrunn av demenskartet.no kan de se hvor mange personer med demens hver kommune har i dag, om 10, 20 og om 30 år.

Ifølge Selbæk er det stor variasjon mellom kommunene og hvor stort press de kan forvente på helsevesenet i årene som kommer. Variasjonene er knyttet til alder der distriktskommunene får en langt større andel eldre, og dermed også flere mennesker med demens. Disse kommunene med større andel av eldre, har naturlig nok mindre andel med folk i arbeid, og dermed blir også eldreomsorgen satt under tungt press.

Denne forskningen er ifølge professoren den mest spennende forskningen som foregår om aldring i dag. Han regner med at den også vil få betydning internasjonalt.

- Undersøkelsen er veldig omfattende og inkluderer data helt fra 80-tallet. Det gjør at vi kan få vite noe mer om betydningen av sosioøkonomiske forhold, samt hva røyking og alkohol og i det hele tatt livsstil betyr for aldring og helse, sier Selbæk som henviser til nettsiden aldringitrondelag.no som forteller mer om, ikke bare demens, men generelt om fysisk helse.

300 varianter

Selbæk sier at det var ganske tilfeldig at han begynte å forske på demens. Han er utdannet psykiater, men savnet å jobbe med det kroppslige og somatiske, og lette etter noe som kunne kople en psykisk sykdom og en organisk sykdom. Demens ble både et aktuelt, interessant og ikke minst utfordrende arbeidsområde for psykiateren. Han har nå forsket på det i 15 år.

-Det påstås at det er mer demens nå enn tidligere. Stemmer det?

- Ja, det stemmer at det er flere mennesker med demens i dag, fordi antall eldre går opp. Men samtidig er det mindre andel blant de eldre som får demens. Prosentdelen av 70-åringer som får demens, er lavere. Slik sett er det mindre sjanse for å få demens for den enkelte.

Det finnes 300 forskjellige demenssykdommer. De fire-fem vanligste formene utgjør 95 prosent av all demens. Alzheimer er absolutt den mest vanlige demenssykdommen. Alzheimer skyldes at noen proteiner i hjernen hoper seg opp og virker giftig på hjernecellene.

- Det forskes mye på Alzheimer, men foreløpig finnes det ingen medisinering. Vi har heller ikke funnet årsaken til at disse proteinene hoper seg opp i hjernen, sier han.

Mange ildsjeler

Selbæk bekrefter at det har vært lite forskning på demens fram til de siste årene. Men internasjonalt har de begynt å prioritere forskning på demens, spesielt i Frankrike hvor de har hatt en kjempesatsing på området. Også i England er det ei stor satsing. Det er kjent at framstående politikere som Urho Kekkonen, Margareth Thatcher, Ronald Reagan og ikke minst vår egen, tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen, hadde demens. Det kan ha betydd mye for at det er blitt mer åpenhet rundt sykdommen.

Heldigvis ser han økende interesse for forskning på demens. Trøndelag er langt framme på dette området. Selbæk har også mye kontakt med kommuneleger rundt omkring i Norge og han opplever at det er knoppskyting i mange kommuner for å bedre tilbud til mennesker med demens.

- Det er mange ildsjeler rundt omkring blant annet i form av hukommelsesteam som opparbeider seg viktig kompetanse, og som vil være til stor støtte for fastlegene, sier han og viser blant annet til Skaun hvor det er mange ildsjeler som jobber.

Stiger med alderen

Han forteller at forekomsten av demens stiger med alderen. I alderen 70-75 år er det cirka fem prosent som har demens, mens det i gruppa over 90 år er nesten halvparten. Samtidig er det noen som kan få det helt ned i 30-årsalderen, noe som heldigvis er svært sjelden, og som ingen vet årsaken til. Det er også flere kvinner enn menn som får demens, men det kan også ha noe med at kvinner lever gjennomsnittlig lenger enn menn.

Hold hjernen i gang

-Forskningen har som mål å fortelle oss noe om hvordan vi kan forebygge demens. Hva er det som skjer gjennom livet som kan påvirke demens, og hvordan kan vi minske risikoen for å få demens?

- Vi har funnet ut at det er et pluss med skolegang før fylte 20 år. Dette fordi hjernen er så påvirkelig at det er lurt å bygge opp en slags reservekapasitet i tidlig alder, forteller Selbæk.

Forskerne har også funnet ut at det er et pluss å lære seg nye ting. Ellers viser forskning at nedsatt hørsel kan være en av de viktigste risikoene for å få demens. Røyking, alkohol, diabetes, depresjon og høyt blodtrykk øker også risikoen for demens, sier Selbæk.

Dette er en forkortet versjon av et lengre intervju med Geir Selbæk i avisa Sør-Trøndelag, som du kan lese her.