Den viktige testen

- Asa. Byyyyb. Asha. Aka. Ala. Aja. Ata. Aha. Båååb. Aba. Biiiv. Anga. Ada. Buuub. Ara. Bøøøb!

I et hørselslaboratorium i underetasjen på Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo sitter Ragnhild Stuler (39) og gjentar 26 tulleord fra en høyttaler som en papegøye. I samme rom følger forsker og audiofysiker Arne Kirkhorn Rødvik konsentrert med, mens han styrer testen fra et nettbrett.

I 2020 tok han doktorgrad på hørselstesten som Ragnhild Stuler gjennomfører. Hun er én av ti normalhørende i kontrollgruppen. I tillegg skal 15 høreapparatbrukere og ti personer med cochleaimplantat (CI) inn i pilotstudien «Betre høyrselshabilitering med detaljert språklydtesting». 

Til daglig jobber Rødvik som audiofysiker ved CI-enheten på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, og har lang erfaring med klinisk hørselstesting. Både han og fagmiljøet observerer at teknologien i dagens høreapparater og CI-er er blitt så god at tradisjonelle tester av taleoppfattelse er utdaterte og fanger ikke opp detaljene den enkelte pasient har problemer med å høre.  

- For å kunne kartlegge hvilke språklyder som ofte forveksles, trengs nye og mer sensitive tester, som gir eksakte svar på hvilke lyder den enkelte må lyttetrene på. Bedre taleoppfattelsestester kan også gi en indikasjon på hvordan CI og høreapparat kan stilles inn mer optimalt, forklarer Rødvik.

På begynnelsen av 2000-tallet begynte han å følge internasjonal forskning på språklydforveksling og nonsensord-testing (fra engelsk nonsense: tull). Nå har han utviklet den aller første norske tulleordtesten ved å sette sammen 15 konsonanter og ni vokaler til meningsløse ord.

Hva er så poenget med en slik test? For å forstå det må vi vite litt om hvordan tradisjonell hørselstesting foregår i dag. Her fins to hovedretninger: Rentone-audiometri med pipelyder i ulike frekvensområder, og taleaudiometri, der pasienten gjentar ord eller setninger fra høyttalere eller hodetelefoner med og uten støy. En av svakhetene ved sistnevnte er at de tester mer enn bare hørselen, og dette kan påvirke resultatene.

- Hvis du for eksempel oppfatter de to første ordene i setningen som leses opp, kan du med en viss språkevne og ut fra sammenhengen gjette deg til andre ord. Når vi tester med tulleord og rene språklyder derimot, tester vi først og fremst den enkeltes lydoppfatningsevne, uavhengig av språklige forutsetninger og evne til logisk tenkning. Vi har kun fokus på hørselen og lydene, ikke ord. Derfor er denne testen et nyttig og nødvendig supplement til andre tester, sier Rødvik.

Vektleggingen av språklyder fremfor ord gjør at nonsensord-testene kan brukes på flere språk. Rødviks test vil dermed ikke «favorisere» pasienter med norsk som morsmål.

- I prinsippet kan en og samme test benyttes på flere språk. Vel og merke hvis de valgte språklydene fins i morsmålet til de som testes, understreker Rødvik.

I forbindelse med doktorgraden bodde han et halvår i Sør-Afrika og fikk mulighet til å prøve ut testen på personer med afrikaans som morsmål. Her måtte han fjerne noen av vokalene, fordi disse rett og slett ikke fins på afrikaans.

To sykehus involvert

En ny versjon av denne tulleordtesten prøves nå ut på pasienter ved Rikshospitalet og Høresentralen på Akershus universitetssykehus (Ahus). På sistnevnte sted blir 15 voksne høreapparatbrukere rekruttert, mens ti voksne CI-brukere rekrutteres etter CI-operasjoner på Rikshospitalet.

Målet med forskningsprosjektet er å gi audiopedagoger, logopeder og andre som er involvert i pasientenes lyttetrening et bedre grunnlag for å legge opp et individtilpasset opplegg for lytte- og taletrening.

- Nonsensordtesten identifiserer og dokumenterer hvilke lyder som er vanskelige eller som forveksles. Ut fra dette vet vi eksakt hva den enkelte må trene ekstra på, forklarer Rødvik. Han håper testen kan få et utvidet bruksområde, slik at den kan brukes også i ordinær hørselstesting etter hvert.

Din Hørsel får være med inn i et ekkofritt rom på Rikshospitalet når Rødvik tester en 85-åring. Fem uker tidligere har han fått operert inn CI, og det er to dager siden lyden ble satt på. I dag står fire tester på programmet, deriblant tulleordtesten. Den strever 85-åringen med. Langt enklere blir det når han skal gjenta det som blir sagt på video i en test av setningsoppfattelse. Her ser han personen som snakker og støtte seg på munnavlesning.

85-åringen regner med det går bedre med tulleordtesten når han om tre måneder og etter 12 lyttetreningstimer hos Stiftelsen Cochletten skal tilbake til det ekkofrie rommet. Slik er han med på å dokumentere hvorvidt Rødviks test har effekt eller helsegevinst for lyttetreningen.

Må lære ordene på nytt

- Jeg har tro på at dette prosjektet har store utviklingsmuligheter, derfor har jeg sagt ja til å delta. Etter en så komplisert operasjon som CI, er det viktig med god opplæring. Foreløpig hører jeg bare et virvar av lyder og må lære ordene på nytt. Det viktigste for meg er å få god hjelp til å kunne ha normale samtaler med CI. Kommunikasjon er mye viktigere enn å kunne lytte til opera med CI, sier mannen, som ikke ønsker navnet sitt på trykk.  

Rødvik håper testen kan tas i bruk allerede neste år, i første omgang på Ahus og Rikshospitalet. Han sier testen også kan være nyttig for firmaene som bestemmer hvordan lyden blir videreformidlet gjennom ledningen (elektroden) i sneglehuset:

- Det er begrenset kapasitet i CI til å formidle tale til hørselssystemet. De som jobber med utvikling av apparatene prøver stadig å forbedre de tekniske løsningene, slik at CI-brukerne skal få best mulig lydoppfattelse.

Er du usikker på om du hører normalt? Test deg på horselstesteren.no