Er du en god lagspiller?

Irritasjon, frustrasjon, misforståelser, mistenksomhet, fysisk utmattelse, sosial tilbaketrekning, frykt for å være til bry, dårlig samvittighet, fastlåste samtaler, taushet, kritikk og skam.

Listen over «bivirkninger» i kjølvannet av hørselsutfordringer er lang og favner vanskelige følelser både for den med nedsatt hørsel og for andre rundt.

Dette vet gestaltterapeut og coach Berit Skogli Wiik mye om. I mange år har hun vært kursleder og gruppeterapeut for kurset Yrkesaktive med nedsatt hørsel ved HLF Rehabilitering. I tillegg har hun holdt kurs om den viktige pårørenderollen for flere lokallag i Hørselshemmedes Landsforbund.

Nå er Skogli Wiik prosjektleder for et nytt nærpersonkurs i regi av HLF Rehabilitering. Et felles kurs for både hørselshemmede og nærpersoner har vært etterspurt i mange år. Håpet er at pilotprosjektet, som er finansiert av Stiftelsen Dam, skal bli et permanent tilbud.

Skogli Wiik er utdannet kursleder i PREP-metoden ved Modum Bad og tar med elementer fra egen praksis og PREP-kursene i hørselsrehabiliteringen. Viktige stikkord er verktøy for samtaleteknikk og fagkunnskap som gir bedre innsikt i hørselsfeltet.

- Målet er å styrke relasjonen gjennom gode kommunikasjonsstrategier og bevisstgjøring. På kurset lærer deltakerne derfor om audiologi, ulike typer hørselstap, hørselstesting og konsekvenser av nedsatt hørsel.

Skogli Wiik sammenligner det å ha nedsatt hørsel med å legge puslespill. Med et hørselstap bruker vi mye energi på å lytte, munnavlese og tolke det som blir sagt. Alle andre lyder i rommet gjør puslespillet ekstra krevende.

- Mens vi med fungerende hørsel kan sjalte ut ulike lyder i bakgrunnen, må den med nedsatt hørsel anstrenge seg hele tiden. Dette usynlige ekstraarbeidet er det mange nærpersoner som ikke vet om eller tar hensyn til. Manglende forståelser fra andre er det som skaper mest stress for mange hørselshemmede, sier Skogli Wiik og legger til:

- Det er heller ikke lett å være en støttende og forståelsesfull nærperson i alle situasjoner, enten man er partner, familiemedlem, venn eller kollega. Mange føler seg hjelpeløse og er slitne på grunn av stadige misforståelser. At mange med nedsatt hørsel bagatelliserer eller ikke aksepterer eget hørselstap, kan være vanskelig å forstå.

Hun mener nøkkelen til bedre kommunikasjon går via økt kunnskap.

- Det er ikke gitt at nærpersoner skjønner hvor fysisk sliten man kan bli av mye lyd eller at et «Nei, takk» til en sosial begivenhet kan være god mestringsstrategi. Det er heller ikke gitt at den hørselshemmede skjønner at for eksempel muskelsmerter, hodepine, konsentrasjonsvansker, irritasjon, redusert hukommelse eller en generell følelse av slitenhet kan skyldes hørselsnedsettelsen. Økt kunnskap og selvinnsikt gjør det lettere å forstå seg selv og andre. Som gestaltterapeut vet jeg at det å snakke åpent om det som er vanskelig, kan frigi mye energi.

- Hva med par som «aldri» snakker om vanskelige tema?

- Det er ganske utbredt at særlig par som har levd lenge sammen, slutter å snakke om en del tema og lager seg mønstre som er vanskelig å komme utav. Likevel er det viktig å kommunisere. Snakk om hørsel, eller spør hvordan det er å være nærperson eller hørselhemmet. «Hva kan jeg gjøre, slik at det blir lettere for deg i den og den situasjonen?». Bare det å stille slike åpne spørsmål, kan gi økt forståelse og interesse for den andres situasjon, slik at man kommer på samme lag. Det er dette som er målet. Å bli lagspillere som kan støtte hverandre.

Skogli Wiik har mange eksempler på utsagt som ikke bringer dialogen over i konstruktive baner:

«Har du ikke tatt på deg høreapparatene?» «Hørte du ikke hva jeg nettopp sa?» «Har du ikke batterier i høreapparatet ditt?».

- Spørsmål av denne typen, særlig med irritert tonefall, blir oppfattet som kritikk. Gjentagende kritikk treffer selvfølelsen og det mest private og er vanskelig å bearbeide. Over tid kan det utvikle seg en negativ spiral av skam, skyldfølelse, frustrasjon og sinne.

At også nærpersoner kan føle på dårlig samvittighet, frustrasjon og sinne er helt naturlig, mener hun. Derfor er det så viktig å snakke sammen, legge bort forsvar og mistenkeliggjøring og sette ord på hva som er vanskelig og hva som er faktisk er bra.

- Åpenhet skaper sårbarhet. Vi vet jo ikke hvordan det vi deler blir mottatt av den andre. Derfor er det viktig å skape trygghet for åpenhet og forberede seg på å måtte si ting mange ganger. Da blir det kanskje ikke så sårt.

Skogli Wiik mener humor kan være god medisin, bare den times og doseres riktig.

- Det er godt å le litt. Men det er også lov å si ifra hvis latter og misforståelser føles sårt for den som ikke har fått med seg det som ble sagt. Da er det lov å si at «Dette var egentlig ikke så gøy for meg».

Arnes hørsel krever ekstra innsats

Lette hørselstap kan være psykisk krevende