Flere audiografer, mer kompetanse, mindre kommers

Dette kommer frem i en rapport om fremtidens tilbud til hørselshemmede, som Helsedirektoratet har utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Direktoratet vil beholde dagens finansieringsordning over Folketrygden, og ansvaret for tildeling av høreapparater skal fortsatt ligge hos øre-nese-hals-legene.

I utgangspunktet peker direktoratet på at tilbudet til hørselshemmede er sammensatt og ikke enkelt å få oversikt over. Det gjelder ikke minst ansvarsforhold og roller, samt innhold i tjenestetilbudet. Direktoratet anbefaler derfor at departementet vurderer å foreta en gjennomgang som kan bidra til forenkling og tydeliggjøring av roller og ansvar for relevante aktører innen hørselsomsorgen.

Flere avtalespesialister

Helsedirektoratet mener økt bruk av avtalespesialister kan være et effektivt tiltak for å møte utfordringer i befolkningsutviklingen, og at det krever en økt kapasitet innen behandlingen. Behandling hos avtalespesialister har økt betraktelig, men direktoratet mener den kan økes ytterligere med flere audiografer og andre effektiviserende tiltak.

Direktoratet mener dette er en bedre løsning enn å satse på en omorganisering som kan øke kommersialiseringen av hørselsomsorgen, fordi kommersialisering og økt egenbetaling vil stride mot det ikke-lovfestede likhetsprinsippet. Direktoratet mener også at uønskede konsekvenser som overbehandling og manglende kvalitetskontroll vil utgjøre en risiko.

Ikke kommunale audiografer

Direktoratet vender tommelen ned for audiografer i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Basert på tidligere erfaringer mener direktoratet dette trolig ikke er gjennomførbart i praksis. Audiografstillinger bør være tilknyttet de regionale helseforetakene for å sikre faglig forankring i spesialhelsetjenesten, og for å unngå uklare avgrensninger i finansiering og at tjenesten da vil være avhengig av de enkelte kommuners budsjett og opplevde behov.

Direktoratet mener flere ambulerende audiografer fra spesialhelsetjenesten gir enklere tilgang til tjenester for pasienter som har problemer med å reise til behandling. Dette bør også ses i sammenheng med behov og tildeling av hjelpemidler. Tilbudet til den enkelte må ikke være avhengig av pasientens digitale ferdigheter eller personlige ressurser. Målet må ifølge direktoratet være et tilfredsstillende tilbud basert på den enkeltes forutsetninger.

Bedre etterkontroller

Kvaliteten og omfanget av etterkontroller synes direktoratet er tilfredsstillende når det gjelder det tekniske og medisinske, men ser et forbedringspotensial innen det pedagogiske og psykososiale. Etterkontrollen kan også være kvalitetssikring av tidligere tilpasning av høreapparat, samt muligheter for å kartlegge behovet for ytterligere psykososial behandling for nedsatt hørsel.

Økt mestring

Direktoratet skriver i sin utredning at lærings- og mestringstilbud er tiltak som har mange positive aspekter både for hørselshemmede og pårørende. God nok opplæring av brukere og pårørende kan føre til økt bruk av hjelpemidler og en bedre tilværelse som hørselshemmet.

Utfordringer med koronapandemien har også understreket viktigheten av e-læring og digital kommunikasjon som et viktig virkemiddel.

Helsedirektoratet mener at det er et stort behov for kompetanseøkning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, blant annet i arbeidet med aldersrelatert hørselstap. Direktoratet viser til HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenesters Ringeriksprosjektet med korte kompetansekurs for helsepersonell som et godt eksempel. Nasjonal veileder om forebyggende hjemmebesøk bør revideres slik at hørsel blir eksplisitt anbefalt som tema i samtalene.

Screening i barneskolen

Selv om utredningen i hovedsak omhandler aldersrelatert hørsel, har direktoratet også sett på behovet for oppfølging av barn og unge utover barnehagealderen. Direktoratet mener helsesamtalen i førsteklasse kan suppleres med en enkel hørselstest ved bruk av pc eller iPad, for eksempel testen Lyders lyder som er utarbeidet av HLF, Sintef og NTNU. Det samme bør gjelde i åttendeklasse. Det er et sterkt behov for sektorovergripende samarbeid om barn og unge med nedsatt hørsel basert på gode rutiner for forpliktende samarbeid, skriver Helsedirektoratet i sin utredning.

HLF er positiv til at Helsedirektoratet har levert en rapport med en god beskrivelse av virkeligheten for landets hørselshemmede.

-Vi kjenner oss godt igjen i utfordringene som omtales, både med tanke på manglende tilgjengelighet og kvalitet i hørselsomsorgen, sier HLFs generalsekretær Henrik Peersen.

Mange viktige tiltak

-Vi er særlig positive til at rapporten fremhever at god hørselsomsorg ikke bare handler om tekniske hjelpemidler og høreapparat, men også at det er viktig å ivareta det psykososiale aspektet og det å leve godt med en hørselsutfordring.

-Vi støtter helhjertet at Helsedirektoratet i tillegg tydeliggjør det offentliges ansvar for å sikre en god hørselsomsorg, i motsetning til kommersialisering og økt egenbetaling.

Må føre til handling

HLF mener Helsedirektoratet foreslår en rekke viktige tiltak i rapporten som det er vanskelig å være uenig i.

-Derimot sier rapporten lite om hvordan tiltakene skal gjennomføres eller finansieres. Det er for eksempel helt klart at vi har behov for mer tilgjengelig hørselsfaglig kompetanse nærmere brukerne, men det er ikke tydelig nok hvordan dette skal bygges opp og sikres. Vi ser nå frem til den videre dialogen med helsemyndighetene og fagmiljøene for å sikre at rapporten fører til handling, sier Peersen.