Foreldre til hørselshemmede elever er i dag overlatt et altfor stort ansvar i å ivareta sine barns rettigheter under utdanningen. Nå krever foreldrene en egen koordinator geografisk nær barna.
TEKST Tor Slette Johansen
Dette kommer frem i en fersk rapport fra et ad hoc-utvalg i HLF. Det var landsmøtet i HLF som i 2018 vedtok at opplæring skulle bli et fjerde hovedsatsingsområde i handlingsprogrammet, og ba samtidig om en gjennomgang av dagens opplæring for hørselshemmede barn.
Et bredt sammensatt utvalg bestående av tillitsvalgte og ansatte i HLF, foreldrerepresentanter og fagpersoner fra Norsk Audiopedagogisk forening, Audiografforbundet og Nav, står bak den omfattende hovedrapporten basert på seks delrapporter.
Dystert bilde
Rapporten tegner et relativt dystert bilde av en tildels tilfeldig og ofte mangelfull oppfølging av barn i hele skoleløpet, fra barnehage til videregående skole. Den tegner et bilde hvor tilrettelegging i form av tekniske hjelpemidler spiller hovedrollen på bekostning av pedagogisk oppfølging og koordinering.
Får ikke hjelp
Utvalgets leder Bjørn Jonassen, tidligere fylkesaudiopedagog og nå leder i HLF Agder, ser med bekymring på at mange foreldre som får diagnostisert nedsatt hørsel hos barnet eller den unge, ikke mottar den hjelpen og oppfølgingen de burde ha fått i en sårbar og kanskje uoversiktlig situasjon.
-Det er trist å høre at mange av dem opplever at det er de selv som må påta seg koordineringsarbeidet for å få tilrettelagt opplæringssituasjonen for barna.
Fysisk til stede
Noen av dagens foreldre har opplevd fylkesaudiopedagogtjenesten som ble etablert i 1993, og som varte fram til årtusenskiftet.
-Fylkesaudiopedagogen var fysisk til stede i det enkelte fylke, og samarbeidet tett med både de foresatte, hørselssentralen, hjelpemiddelsentralen, PP-tjenesten og den enkelte barnehage eller skole.. Dette bidro til at alle barn og unge som ble diagnostisert med betydelige hørselstap på hørselssentralene i Norge, umiddelbart ble henvist videre til fylkesaudiopedagogen som deretter kunne igangsette oppfølgingsarbeidet umiddelbart.
Mangler kunnskap
I dag er situasjonen helt annerledes. I dag er det PP-tjenesten som har det kommunale eller fylkeskommunale ansvaret for å følge opp barnet eller den unge med nedsatt hørsel, og som skal henvise til Statped for å få hjelp av rådgiverne derfra.
-De fleste PP-rådgiverne har liten eller ingen kunnskap om hva et hørselstap egentlig innebærer. Dette gjelder også ved de største PP-kontorene. Derfor skjer det at flere barn og unge som burde ha vært henvist til Statped, ikke blir det. Hvis de likevel får hjelp lokalt, viser undersøkelsen vår at dette ofte skjer gjennom tildeling av hørselstekniske hjelpemidler.
 |
| IKKE BRA. Utvalgsleder Bjørn Jonassen etterlyser en koordinert innsats for eleven der de bor. Foto. Tor Slette Johansen |
Statped oppfattes fjern
-Omorganiseringen som har skjedd i Statped helt fra organisasjonen ble opprettet i 2013 og som fremdeles pågår i dag, har ikke gjort det enklere å få hjelp. Gjennom disse årene har det skjedd en stadig sterkere grad av sentralisering av Statpeds tjenester. Undersøkelsen viser at foreldrene ofte opplever Statped som en fjern organisasjon langt borte fra brukeren. Statped oppretter samarbeidsavtaler med kommunen eller fylkeskommunen med en varighet på ett år, i noen tilfeller blir avtalen forlenget, men svært ofte avsluttes saken etter det ene året.
Vil ha nærhet
Foreldrene ønsker fysiske møter i tillegg, gjerne ett til to besøk i året. Foreldre som opplever å få besøk av Statpeds rådgivere, er som regel fornøyde med hjelpen de får. Noen ganger har de måttet stå på selv for å få henvisningen til Statped.
-Imidlertid er det ikke alle foreldre som har krefter og muligheter til å finne fram i forhold til hjelpeinstansene og byråkratiet. Barna til foreldrene kan lett falle utenfor hjelpeapparatet. Dette gjelder også foreldre til minoritetsspråklige barn, sier Bjørn Jonassen.
Vil ha koordinator
Det går klart frem av rapporten at foreldrene føler at dagens system legger et stort ansvar på dem for å koordinere og samarbeide med de ulike instansene rundt barnet. De ønsker kontinuitet i tjenesten, i form av en koordinator med hørselsfaglig kompetanse i nær kontakt med barn og familie der de bor og over tid.
En koordinator vil gjennom et tett samarbeid med lokale instanser kunne sikre rask start på oppfølging, gi nødvendig informasjon og veilede rundt behovet for tilrettelegging i barnehage eller skole.
Koordinatoren vil ifølge rapporten være ekstra viktig i overgangen mellom ulike nivåer i opplæringen, bytte av barnehage, skole eller pedagoger. Ikke minst er foreldrene at en god og samordnet pedagogisk tilrettelegging vil gi bedre læringsutbytte, skape inkludering og ivareta det psykososiale miljøet.
En helhetlig plan
Hovedrapporten gir et godt bilde av hvordan oppfølgingen av barn og unge fungerer i dag. Ad hoc-utvalget har, basert på delrapportene fra foreldre, fagpersoner, Briskeby videregående skole og en rapport om den tidligere ordningen med fylkesaudiopedagoger, laget forslag til en helhetlig plan for oppfølging av hørselshemmede barn og unge. Utvalget håper den kan fungere som en veiviser og oppskrift for foreldrene.
