Han kjemper for studentene

Lave søkertall og frafall under studiet. Dette har de siste årene skapt medieoppslag og hodebry for studieprogramleder Rosvoldaunet og hans kolleger. Manglende nyrekruttering av audiografer skaper også store problemer for de mange som trenger audiografhjelp og høreapparater. Ventetidene øker og øker.

Kunnskapsdepartementet legger opp til at det skal uteksamineres 29 nye audiografer hvert år etter treårig bachelor i audiologi. NTNUs egen oversikt viser at antallet varierer. Av de 40-50 studentene som hver høst begynner på Norges eneste audiografutdanning, kommer i gjennomsnitt 28 studenter i mål med en autorisasjon. De siste to årene har antallet vært uvanlig lavt. I 2022 ble 17 audiografer uteksaminert, året etter var tallet 21. Neste vår vil det bare være 13 tredjeårsstudenter igjen som etter eksamen kan titulere seg som audiograf.

Årsakene er flere og sammensatte, ifølge Rosvoldaunet, men han mener manglende kunnskap og kjennskap er viktige stikkord.

- Mange studenter har liten kjennskap til studiet og faget audiologi når de søker. Vi kan ha over 600 søkere som har valgt audiologi som ett av ti mulige studier. Men tradisjonelt har få av dem hatt audiologi som førstevalg. Blant dem som faktisk begynner på studiet, ser vi at en del mister interessen, stryker i fag eller opplever at valget var feil. Det er selvsagt synd når vi vet vi tilbyr en bred og god utdanning, som det er stort behov for der ute. Dette bør jo være en prestisjeutdanning! I stedet er audiografutdanningen en litt ukjent og sårbar nisjeutdanning som i tillegg har vært underfinansiert.

Han er selv utdannet audiograf og anslår å ha vært med å utdanne mellom 700 og 800 audiografer siden år 2000. Rundt halvparten av dem jobber ikke som audiografer i dag. Også her er årsakene mange, mener Rosvoldaunet. Lønn og arbeidsvilkår er bare én side av saken.

- Som audiograf kan du mer enn å trykke på knapper og tilpasse høreapparater. Ingen andre har så bred kompetanse på individuell hørselsrehabilitering som audiografene. Men når de kommer ut i arbeidslivet, møter de en virkelighet med mest fokus på køer, takster og det jeg kaller «pushing» av høreapparater. Å jobbe hos avtalespesialist med stort arbeidspress og liten kontroll over egen arbeidsdag, er tøft. Dessverre blir det heller ikke opprettet mange nok stillinger i det offentlige, sier Rosvoldaunet. Han mener det nå er på høy tid at audiografer får en mer selvstendig rolle med rekvisisjon- og refusjonsrett.

Særlig det siste året har han blitt intervjuet av flere medier om audiografmangel og ventetider. Hvorfor utdanner ikke NTNU flere audiografer? Og er det ikke på tide å etablere dette utdanningstilbudet flere steder enn bare i Trondheim? spør journalistene.

- Vi har brukt 35 år på å bygge opp dagens audiografutdanning, og det har ikke alltid vært lett å få nok kvalifiserte fagfolk til nye stillinger. Jeg tror det kan bli vanskelig å etablere dette studiet andre steder. En annen sak er at det er dyrt å utdanne audiografer. På det nye laboratoriet vårt har vi for eksempel åtte hørselsbokser som koster mellom 500.000 kroner og én million kroner hver. I tillegg kommer kostbart måleutstyr, som til enhver tid må være oppdatert.

Rosvoldaunet inviterer på en liten omvisning i de nye lokalene som studenter og ansatte flyttet inn i august. I NTNUs Helgasetr-bygning har audiografutdanningen fått plass under Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. I skrivende stund går det 93 audiografstudenter her.

Da de ble ønsket velkommen til studiestart i august, kunne Rosvoldaunet og hans ti kolleger glede seg over flere positive tall: Før sommeren hadde de uteksaminert 32 audiografer, og denne høsten hadde 51 førsteårsstudenter takket ja til plass. Dobbelt så mange hadde audiograf som førstevalg sammenlignet med året før.

- Dette gir økt karaktersnitt og økt sjanse for godt motiverte studenter, noe som jo er positivt. Jeg er kanskje litt blåøyd, men jeg tror faktisk det har hatt litt å bety at vi har nye lokaler. Tidligere har vi holdt til i ombygde kontorbygg rundt omkring i byen. Nå har audiografutdanningen for første gang kommet på plass i et tilrettelagt undervisningsbygg. Det vi nå trenger, er mest mulig publisitet om studiet og yrkesgruppa. Vi må få hjelp til å vise fram hvem vi er, og hva vi gjør. Selv pleier jeg å si til studentene mine at «Dere har valgt et veldig spennende yrke. Som audiograf blir du aldri utlært».

Trenger 150 nye audiografer

Maja Kitty har funnet drømmeyrket

Audiografutdanningen har fått nytt hjem