Færre barrierer og mer likestilling for funksjonshemmede er regjeringens mål i ny handlingsplan. HLF mener planen er lite ambisiøs.
3. desember, på FNs internasjonale dag for personer med funksjonsnedsettelse, la kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande frem regjeringens femårige handlingsplan "Et samfunn for alle - Likestilling, demokrati og menneskerettigheter".
85 tiltak innen 2025
Åtte departementer har samarbeidet om handlingsplanen, som inneholder 85 tiltak som skal gjennomføres frem til 2025. Regjeringen har valgt seg ut fire satsingsområder: Utdanning, arbeid, helse og omsorg, kultur og fritid.
Last ned Regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2020-2025 her.
De 85 tiltakene omfatter alt fra kartlegginger og evalueringer av eksisterende prosjekter til lovutredninger, utarbeidelse av veiledere og kompetanseheving. Behovet for kunnskap om rettigheter på kommunalt nivå blir særlig vektlagt av Venstre-statsråd Grande.
 |
| DEMONSTRERTE. Norges Handikapforbunds Ungdom med klar melding til kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande. |
Informasjonskampanje
For å sikre like levevilkår og likt tilbud til alle skal alle kommuner skoleres til rettighetstenkning. Og det er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) dette handler om. Her har Norge tidligere fått refs av FN.
Les saken FN med hard kritikk av Norge
- CRPD påpeker forskjeller mellom kommuner som en av de store utfordringene for likestillingen i Norge. En av de viktigste grepene vi gjør er derfor å skolere alle kommuner i rettigheter, sier Grande.
For lite penger
Det er satt av sju millioner kroner til dette i neste års statsbudsjett. At disse millionene er den eneste nye satsingen i handlingsplanen har vakt sterk kritikk. Norges Handikapforbunds Ungdom viste dette med et digert banner med ordlyden: «7 millioner er et hån. Hvor er pengene våre?» under Grandes presentasjon.
Både Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norges Handikapforbund og HLF kritiserer handlingsplanen for å være lite ambisiøs og for å bestå av "gammelt nytt". HLFs generalsekretær Henrik Peersen sier det slik:
-Mye av det som nevnes i rapporten er allerede igangsatt, eller avsluttede prosjekter. Et eksempel på dette er pilotprosjektet med Nød-SMS, som er en viktig tjeneste for hørselshemmede. Etter planen skal prosjektet avvikles i 2020, og vi vet ikke hvordan tjenesten skal gis i fremtiden. Sju millioner kroner til å kompetanseløft om CRPD ut til kommunene er lite, når vi vet hva andre informasjonskampanjer får i støtte over statsbudsjettet. Det er viktig at også funksjonshemmede selv kjenner sine rettigheter, og her etterlyser vi tiltak.
Mageplask
Også opposisjonen på Stortinget mener handlingsplanen har store mangler.
– Regjeringens handlingsplan et digert mageplask. Uten tidsfrister og penger er planen en ordflom av tomprat og oppramsing med 85 punkter som ikke oppfyller menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, sier SVs Karin Andersen til NTB.
Arbeiderpartiet etterlyser også tidsfrister og mer konkrete tiltak. Lise Christoffersen, som representerer partiet i Stortingets arbeids- og sosialkomité, etterlyser særlig steg for å nå universell utforming i skolebygg – både grunnskole og videregående. En garanti som arbeidssøker kan ha med allerede i jobbsøkerprosessen om at det følger med midler for tilrettelegging på arbeidsplassen, trekker hun fram som et annet eksempel.
Fakta
Dette er CRPD:
- FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) ble vedtatt 13. desember 2006, og trådte i kraft 3. mai 2008.
- Norge ratifiserte konvensjonen 3. juni 2013, noe som forplikter Norge til å oppfylle alle krav konvensjonen stiller, uavhengig av gjennomføringsmåte i norsk rett.
- Artikkel 1 i konvensjonen beskriver at hovedformålet er å «fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet».
- Dette forplikter Norge til å arbeide for at mennesker med funksjonsnedsettelse får ivaretatt sine grunnleggende rettigheter på lik linje med andre.
