Her lærer Knut (94) å like musikk igjen

Ingen TV, ingen cd-spiller og en taus radio. Slik har det vært hjemme hos Oslo-mannen Knut Eide i mange år. Etter at kona døde for ti år siden har det vært ekstra stille.

-Kona likte å gå på konsert. Jeg pleide å bli med, selv om jeg hadde lite glede av det. Med høreapparater blir lyder forvrengt, og jeg hører bare støy. Orkestermusikk med mange instrumenter er ekstra ille. Sang er også problematisk, fordi jeg ikke får med meg teksten, forklarer Eide.

Han har et stort hørseltap i diskantområdet og mistet det meste av hørselen på det «gode» øret for seks år siden. Takket være moderne høreapparater, Roger Pen og god teknologiforståelse klarer den tidligere sivilingeniøren seg likevel godt i hverdagen.

Din Hørsel treffer 94-åringen hos Guri Engernes Nielsen, audiopedagog ved HØR og klinikkleder ved Linderud Audiopedagogiske senter i Oslo en dag i februar. Eide har med sin bærbare PC med dagens hjemmelekse: En liste med musikk fra YouTube, verdens største nettsted for opplastning av musikk og videoklipp.

Nielsen har lært ham å bruke denne «banken» til å søke opp instrumenter og musikktyper som låter bra i hans ører og høreapparater.

-Jeg må høre på enkeltinstrumenter, ikke symfoniorkester. Ett eller maks to instrumenter holder. Denne for eksempel er fin å høre på, sier han og finner frem favorittlisten og en trompetversjon av Frank Sinatras «My way».

Hver tredje uke siden i fjor vår har Eide hatt lyttetrening med Nielsen, som jobber etter den amerikanske audiologen Geoff Plants prinsipper (se faktasak).

-Målet er å få personer med store hørselstap, som har sluttet å høre på musikk, til å få tilbake musikkgleden. Forskning viser at musikkgleden er det disse pasientene rangerer høyest. Dette handler i høy grad om livskvalitet, sier Nielsen, som driver pionerarbeid på feltet.

-Så langt jeg vet er jeg den første i Norge som tilbyr strukturert og fokusert musikktrening for voksne med hørselstap. Og dette er et veldig givende arbeid!

I jakten på positive musikkopplevelser tar hun utgangspunkt i den enkeltes hørselstap og audiogram.

-Enkelt forklart sammenstiller jeg audiogrammet med frekvensområdet til ulike musikkinstrumenter,  deretter leter vi oss frem til et klangbilde som passer. Mange får et mer utvidet musikkbilde enn de hadde før, og det kan jo være spennende. Vi har kommet til at Knuts hørsel er spesielt glad i gitar, trekkspill, trompet, klarinett og forsiktig pianospill.

Nielsen fikk interesse for fokusert musikktrening da hun for noen år siden jobbet som lektor for masterstudenter i audiopedagogikk. Her fordypet hun seg i forskning om hvordan musikk kan gi hørselsgevinst for høreapparatbrukere og personer med cochlea implantat (CI).

Dette foreleser hun nå om for fremtidige audiopedagoger. Hun kurser også deltakere på «Leve med nedsatt hørsel» ved HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester. I likhet med pasientene hun møter, opplever mange kursdeltakere at musikk er et problem.

- At jeg har spilt i korps i mange år, kan spille litt piano og synger i kor gir meg en viss fordel. I treningen med pasientene anbefales bruk av instrumenter, forteller Nielsen og vektlegger ordet trening. Det hun tilbyr er ikke behandling eller terapi, men trening, på samme måte som annen lyttetrening.

Å kunne gjenkjenne ulike melodier er en del av opplegget, derfor har pasientene i hjemmelekse å spille musikken sin om og om igjen. Knut Eide skal ikke bare høre, men også se musikerne på videoen, slik at han får ekstra hjelp til å oppfatte klangbildet. I tillegg har han begynt å synge i timene med Nielsen, noe han «aldri» har gjort før, ifølge eget utsagn.

-Jeg har aldri vært spesielt musikalsk, men her synger jeg som en del av behandlingen, ler han etter å ha fremført «Jeg gikk meg over sjø og land», akkompagnert av  Nielsen på keyboard.

Når han lar Din Hørsel være med som flue på veggen er det i håp om å kunne hjelpe andre som har sluttet å høre på musikk.

-Hvis min historie kan være til nytte for andre, så er jo det utmerket.

Etter trekvart års samarbeid er han og Nielsen enige om at treningen har gitt stor fremgang.

- Det er blitt litt mer liv i stua. Fra å føle at musikk bare er støy, har jeg nå glede av å høre på musikk. Et av barnebarna har hjulpet meg med å kjøpe en bluetooth-høyttaler, slik at jeg får opp volumet på PC-en. Jeg er overrasket over at musikktreningen har hatt såpass god effekt. Jeg var skeptisk i starten. God erfaring med audiopedagoger, samt oppløftende forskning rundt musikk og hørsel, gjorde at jeg likevel ville prøve. Det har jeg ikke angret på.

Forskning slår fast at jo mer hørselsområdet stimuleres etter hørseltap, jo bedre blir evnen til å skille mellom og forstå ulike språklyder. Her er musikk ekstra gunstig.

Nielsen utdyper: - Lyttetrening gir bedre oppfattelse av musikk generelt og av enkeltinstrumentene spesielt. Studier viser også at aktiv utøvelse av musikk gir økt evne til å kunne skille talelyder fra hverandre i støy og at musikkstimuli er gunstig for arbeidsminnet. Det begynner å komme forskning som tyder på at musikktrening faktisk er mer effektivt enn ordinær språk- og taletrening.

- Må man gå til en behandler, eller kan man selv drive med musikktrening?

-Det går fint an å prøve seg frem på egen hånd, men det krever kunnskap og systematikk å finne frem til klangbilder og melodier som gir en god musikkopplevelse. All erfaring tilsier at man oppnår langt mer av å følges opp av personer med kompetanse på musikk og hørselstap.

- Hvor mange pasienter har du av Knut Eides kaliber?

-Jeg har pasienter i alle aldre, men Knut er den eldste. Og han imponerer! Veldig grundig, tålmodig og flink til å lære nye ting og teknologi, skryter Nielsen og får følgende svar fra 94-åringen.

-Det nytter ikke å gi opp. Jeg vil nødig bli sittende på et sykehjem. Man må bare følge med i tiden, lære nye ting og holde seg oppdatert!