Hørselshemmede må få hjelp der de bor

TEKST Merete Sillesen FOTO Marianne Otterdahl-Jensen

- Kvalitet må gå foran kvantitet. Det hjelper ikke at mange får time hvis de ikke får den hjelpen de trenger, sier Georg Træland.

Han er teknisk audiolog og leder av hørselssentralen for hele Sørlandet sykehus, som siden 1989 har hatt en ordning med ambulerende audiograftjeneste.

-Vi jobber hele tiden med å forbedre oss. Endringene må tilpasses både pasientenes mer avanserte utstyr og eldrebølgen vi vet vil komme. Vi er godt i gang her på Sørlandet, og vi håper andre kommuner følger etter. Det er viktig at hørselshemmede får hjelp der de bor og slipper å vente i lange køer for å komme inn på hørselssentralen, sier Træland.

Fremtidens hørselsomsorg

Dette er også noe av gevinsten som trekkes frem i Helsedirektoratets rapport "Utredning av tilbud til hørselshemmede". I rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og sosialdepartementet, foreslås flere ambulerende audiografer fra spesialisthelsetjenesten. Direktoratet mener også at den hørselsfaglige kompetansen ute i kommunene må styrkes.

Træland forteller at Agder (tidligere Aust-Agder og Vest-Agder) begynte å lære opp hørselskontakter i 1989. Personer som allerede jobbet i kommunen fikk da opplæring av audiografer ved hørselssentralen. Pasientene fikk tillit til de som besøkte dem hjemme. Her kunne de fortelle åpent og ærlig om hvordan høreapparatet virket. Eller ikke virket.

- Hørselskontakten meldte fra til hørselssentralen når hun eller han oppdaget at noen for eksempel ikke skjønte hvordan de skulle bruke høreapparatene. Det var mange apparater som lå i en skuff, og mennesker ble mer isolerte enn nødvendig på grunn av sitt hørseltap, forteller Træland.

En tilbakemelding fra hørselskontakten ble likestilt med henvisning fra lege. Pasienten fikk time på hørselssentralen, eller vedkommende fikk besøk av en kommunalt ansatt audiograf.

Træland forteller at denne ordningen fortsatt fungerer, men at den er under omlegging. Det er ønskelig med flere fagstillinger, og det læres ikke opp nye hørselskontakter. De som jobber som hørselskontakt nå får fortsette til det er naturlig for dem å slutte.

Tidligere høreapparater trengte enkelt vedlikehold, som blant annet skiftning av slanger, adaptere og ande enkle deler. Her gjorde hørselskontaktene en glimrende jobb. Nåtidens høreapparater er avanserte, og Georg Træland mener det er helt nødvendig å kvalitetssikre bruken av disse, uavhengig av pasientens digitale kunnskaper og personlige ressurser. Til dette trengs det fagpersoner.

Både høreapparat- og hjelpemiddelsortimentet er stort og omfattende, og det stilles krav til innsikt og kompetanse hos de som skal jobbe med dette. Tanken er å etablere en koordinator mellom kommunen og hørselssentralen, som sikrer samhandling, slik at de som trenger hjelp eller ekstra veiledning skal få det fort og greit. Det må være et krav, på lik linje med all annen omsorg i helsevesenet.

- Jeg deltar i flere grupper, også internasjonalt, og dette er noe det er bred enighet om. Vi vet ennå ikke eksakt hvordan servicen skal være, men vi skal ha gode ordninger som beskytter de hørselshemmede, sier Træland.

- Standardskjemaer med spørsmål som pasientene ute i distriktene svarer på, er med på å gi oss en god pekepinn, og disse tilbakemeldingene tar vi på alvor. Slik synliggjøres hørselshemmedes rehabiliteringsbehov, og vi kan lettere skreddersy et opplegg.

Georg Træland forklarer at alle nyfødte går gjennom en hørselsscreening, så testes hørselen igjen på fireårskontrollen eller nærmere skolealder på helsestasjonen. De fleste går gjennom livet med god hørsel, men dårligere hørsel er en naturlig del av aldringsprosessen. Eldrebølgen vil derfor medføre større etterspørsel etter tjenester fra hørselshemmede, både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten. Man regner med at cirka én million av innbyggerne i Norge i dag har et hørseltap.

- Man har hatt lett for å kimse av eldre menneskers dårlige hørsel, men det er det ingen grunn til, sier Træland.

- Uansett årsak har alle krav på tilrettelegging av de beste hjelpemidlene for akkurat det hørseltapet den enkelte har. Et hørseltap kan by på store utfordringer, selv om man først får det i godt voksen alder.

Kommunalt ansvar

Han sier videre at mange hørselshemmede har omfattende rehabiliteringsbehov, og at man må ta hensyn til både grad av hørseltap, livsfase og eventuelle tilleggshandikap når man skal sette sammen teamet som skal gi nødvendig bistand. Blant helsepersonell generelt er det ingen eller liten audiologisk kompetanse, derfor er det ekstra viktig at denne faggruppen gis større plass og blir mer tydelig i kommunene.

– Pasientene skal i utgangspunktet få høreapparat som er nøyaktig tilpasset deres hørselstap. Men for å oppnå ønsket effekt, må pasientene lære å bruke apparatene riktig, og få hjelp til eventuelle justeringer. Dette bør den enkelte kommune ta ansvar for.

- Vi har klart å opprettholde de fleste tilbud til høreapparatbrukere, men kurs for hørselshemmede og pårørende har vi måttet sette på vent på grunn av koronapandemien, sier Georg Træland.

Han er kjent med at en del lokale tilbud rundt om i landet er lagt midlertidig på is, eller så smått har åpnet igjen. For mange eldre, som ikke er komfortable med å bestille på nett, har det vært en utfordring ikke å kjøpe batterier der de pleier. Oppfordring til å oppgås færrest mulig, har for en del ført til uønsket isolasjon. Mange er engstelige fordi de tilhører risikogruppen, og har knapt vært utenfor døren på flere måneder.

- Hvis hørselshemmede i tillegg opplever så dårlig effekt av høreapparatene at de har problemer med å oppfatte hva som blir sagt på tv og radio, er det lett å forstå at ensomhetsfølelsen forsterkes.

- Dette er ikke en ønsket situasjon, og den viser bare enda tydeligere hvor viktig det er å få styrket ordningen med ambulerende audiografer. Eldre hørselshemmede er ekstra sårbare i tiden vi lever i nå, sier Træland.

Les også: Flere audiografer, mer kompetanse, mindre kommers