Ny eksperimentell studie mot tinnitus vekker interesse. Ved hjelp av lydstimulering og elektriske støt mot tungespisssen kan plagene reduseres i inntil ett år.
86 prosent av deltakerne kunne rapportere om betydelig bedring av tinnitusplagene etter behandlingen. Dette skriver forskning.no om studien, som er bredt omtalt av Science Translational Medicine, et medisinsk tidsskrift for tverrfaglig medisin.
Elektriske støt
I forsøket behandlet 326 tinnitusdeltakere seg selv med ufarlige, elektriske støt mot tungespissen via et spesialmunnstykke. Dette ble gjort i kombinasjon med at de hørte på lydtoner i bakgrunnsstøy via hodetelefoner. Behandlingen ble gjennomført minst én time hver dag i 12 uker, og sorterer under behandlingsfeltet nevromodulasjon.
Via nervesystemet
Hensikten er å stimulere det området i hjernen som gir tinnitusplager via nervesystemet. Slik kan det aktuelle hjerneområdet bli mer formbart og fleksibelt, noe som kan bidra til at å gjøre tinnituslydene mindre dominerende. Behandlingen kan altså ikke fjerne all tinnitus.
Guri Engernes Nielsen, mangeårig tinnitusbehandler og lektor ved Insitutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, omtaler studien som interessant og solid. Hun fremhever at anerkjente forskere står bak, og at det er en styrke at mange deltakere rapporterer om positiv langtidseffekt.
Skreddersydd behandling
Hun er ikke fremmed for å teste ut samme metode på egne pasienter, dersom det kommer flere studier med gode kliniske resultater.
-Tinnitus kan ha mange ulike årsaker, og pasientene og plagene er ulike. Det er ikke slik at én metode kan hjelpe alle. Vi trenger derfor et bredt behandlingstilbud, der vi kan skreddersy behandlingen til den enkelte, gjerne med en kombinasjon av flere metoder. Nevromodulasjon mot tinnitus, der man kombinerer stimulering av hørsel og tunge, kan være en god behandling for noen, sier Nielsen til dinhorsel.no
Vil styrke norsk forskning
Blant verktøyene hun mener mangler blant norske forskere og behandlere er gode måleskjemaer for å kartlegge, diagnostisere og spesifisere den enkeltes plager. Hun jobber nå med å få til et samarbeid med flere hørselsklinikker og forskningsinstittusjoner.
-Det fins gode måleskjemaer som brukes internasjonalt, og to av dem er brukt i den nye tinnitusstudien. Foreløpig har vi ikke norske oversettelser av disse. Målet er derfor å få norske versjoner av spørre- og måleskjemaer. De vil være viktige verktøy både for å kunne dokumentere effekten av behandlinger og for å kunne sammenligne funn i nasjonal og internasjonal forskning, sier Nielsen.
Les også: Tinnitus forverres av frykt
