Lydklager er nyttige for NRK

TEKST Bjørg Engdahl

De jevnlige e-postene Antonsen mottar fra misfornøyde lyttere og seere handler ofte om forstyrrende bakgrunnsstøy og bruk av musikk i reportasjer, der talen drukner i lydbildet. Dårlig uttale, vanskelige dialekter og generell dårlig lydkvalitet er andre hyppige tema. 

Vær konkret

I fjor høst fikk Antonsen mellom 18 og 40 klager på hørbarhet hver måned, med en topp i oktober på grunn av et bestemt innslag. 

- Jeg forstår problemet når jeg lytter i etterkant, så klagene er reelle. Samtlige tilbakemeldinger sendes videre til redaksjonene som har produsert eller kjøpt inn programmet, opplyser Antonsen, og understreker at navn på program og innslag er viktig når man tar kontakt om manglende tilgjengelighet.  

- Jo mer konkret tilbakemeldingen er, enten det gjelder et innslag på Dagsrevyen eller i et annet program, jo større nytteverdi. Slik kan vi gå tilbake og finne ut hva som var årsakene til problemet og forbedre oss. En generell henvendelse om at "nå har TV-lyden på NRK blitt veldig dårlig" gir oss ingen ting å gå etter.  

Siden 2011 har NRK hatt en egen hørbarhetspolicy som sier at talen skal prioriteres i lydmiksen. I 2017 ble det laget retningslinjer for produksjon av hørbar lyd basert på erfaringer fra britiske BBC, svenske SVT og danske DR. Her får ansatte råd om alt fra musikk og lydnivå i reportasjer til stemmebruk, mikrofonvalg og etterkontroll av lyd.  

- Det er mange som produserer innhold til NRK, derfor tar det tid å spre bevissthet om disse temaene. Fordi hørbarhet er subjektivt, er det også vanskelig å vurdere om policyen og retningslinjene er fulgt. Men vi jobber kontinuerlig for å skape en bevissthet rundt hørbar lyd, forsikrer Antonsen, og sier hun er glad for at seere og lyttere gir beskjed.

- Klagene er nyttige verktøy som kan bidra til bedre hørbarhet. Målet mitt er at NRK skal bli verdens beste på hørbarhet.

Antonsen understreker at det nyttig og viktig for NRK å ha tett dialog med HLF, som er blant organisasjonene med fast sete i NRKs brukerråd. Her blir lydklagene HLF mottar fra fortvilte medlemmer jevnlig tatt opp.

- Mange hørselshemmede lurer på hvorfor NRK ikke kan kutte ut musikk i reportasjer?

- Musikk har to viktige funksjoner. Den bidrar til å lage eller forsterke en stemning. Den effekten tror jeg at mange vil savne hvis man fjerner musikken helt. For synshemmede er musikken viktig fordi den bidrar til å «fargelegge» innholdet. Musikken er også effektiv for å dekke over lydforskjeller når vi setter sammen forskjellige klipp som har forskjellig lydbakgrunn. Det gir en bedre flyt, og en bedre publikumsopplevelse. Når det er sagt, hender det at programmer blir sendt i retur til produsenten eller til redaksjonen med beskjed om at de må dempe bakgrunnsmusikk og/eller bakgrunnsstøy.

Håper på teknologien

- Noen ganger er innholdet ferskvare eller lavbudsjett, og da er det ikke alltid tid eller mulighet til å bearbeide lyden. Men den teknologiske utviklingen raser fremover, og det utvikles stadig programvare som bearbeider lyd. Vi har lyst til å teste ut de mulighetene som teknologien byr på i håp om bedre hørbarhet. I løpet av det kommende året vil NRK teste ut et par løsninger, som vi er i kontakt med HLF om for å finne personer til brukertesting, opplyser Antonsen.

NRKs tilgjengelighetssjef mener det er en generell utfordring at det ikke fins måleinstrumenter for hva som er god hørbarhet. At lyden skal gjennom mange ledd før den når publikums ører, er en annen faktor.

- Hørbarhet er subjektivt. Det en person synes er god hørbarhet, kan en annen synes er dårlig. Det finnes ingen verktøy eller dataprogrammer man kan skaffe for å løse denne utfordringen. To personer med nokså like audiogrammer og hørsel kan ha helt ulike meninger om hva som er god lyd på radio og TV.

-I tillegg skal lydsignalene fra oss sendes via mange ulike distributører før de kommer inn til folks TV-stue eller ut på nettbrett, PC eller mobil. Lyden er dermed avhengig av hvordan Telenor, Get, RiksTV, Viasat og andre leverer lyden videre, samt kvaliteten på mottakerens hjemmeakustikk, høyttalere, ørepropper eller hodetelefoner. Hvordan lyden bearbeides i et høreapparat eller hos de mange med nedsatt hørsel, er et tema for seg. Forhåpentligvis kan vi etter hvert få mer forskningsbasert kunnskap om hørsel og hørbarhet å støtte oss på og lære av.