Mindre støy for små ører

Nå er det ryddetid! Nå er det ryddetid! Åtte smårollinger nynnesynger, mens de legger alle leker på plass og setter seg i ring. Det er sangstund på avdelingen Småtroll i den kommunale barnehagen Krabat, som Din Hørsel besøker en februardag. Pedagogisk leder Signe Eldøy skal nå samle oppmerksomheten til en gjeng to- og treåringer, som egentlig ikke har lyst til å sitte ned og være stille. De vil jo ut å leke!

På støyutsatte arbeidsplasser er det påbud om hørselvern ved lydnivå over 85 dB for å forebygge hørselsskader. Et barneskrik kan komme opp i 115 dB. Det er samme lydstyrke som en motorsag eller rockekonsert. Undersøkelser viser at hver fjerde barnehageansatt har hørselsskader. Eldøy er en del av denne statistikken. Hun har nedsatt  hørsel etter et langt liv som barnehagelærer.

- Jeg er «sliten i ørene» etter jobb og er vár for lyd. Men hørselvern eller ørepropper på jobb? Nei, det er en fjern tanke.

Blant hennes støydempende verktøy på jobb er «snille» musikkinstrumenter, engasjerende kroppsspråk og 35 års pedagogisk erfaring. Når det brygger opp til uro, tar hun på barnet som er urolig, lager plingelyder, senker stemmeleie og tempo og hviskesnakker, slik at alle må være helt stille for å høre det spennende hun skal fortelle.

- Noen ganger må jeg også være tydelig og si at «Nå får jeg vondt i ørene mine fordi dere bråker». Jeg liker ikke å hysje eller kjefte. Barn i denne alderen leker med hele kroppen og alle sanser. De minste har ikke noe verbalspråk, så de skriker når de er trøtte, tørste eller sultne. Det kan være mye støy i fryd og gledeshyl også. Uansett er det ikke barnas skyld at lek blir støy på grunn av dårlig akustikk, dårlig organisering eller underbemanning. Alt handler om hva vi voksne gjør, understreker Eldøy.

Hun skulle gjerne lært om støy, akustikk og hørselsskader under utdanningen på 1980-tallet. Den kunnskapen har hun først fått i nyere tid på kurs og fagdager i regi av barnehagelærerutdanningen i Stavanger og HLF.

- Støy virker forstyrrende på alt fra trivsel og matlyst til språkutvikling og lek. Det er her i barnehagen vi må starte, slik at barna ikke pådrar seg helseproblemer, hørselsskader eller utvikler en usunn toleranse for lyd.

Eldøy og kollegene er ikke alene om å se behov for tidlig innsats. HLF retter i år oppmerksomheten mot barn og unge i den årlige kampanjen Hvert Øre Teller (HØT). Verdens Helseorganisasjon (WHO) har lenge advart mot konsekvensene av støy og måten vi omgås musikk på, med lyd rett i øret. 1,1 milliarder unge mennesker står i fare for å ende opp med hørselsutfordringer og tinnitus. Det haster med forebyggende tiltak.

Mange barnehager lar radio eller høyttalere med musikk stå på deler av dagen. Slik er det ikke på Småtroll-avdelingen.

-Bakgrunnsmusikk øker stemme- og lydnivået i rommet når barna leker, så det vil vi ikke ha. Vi driver i stedet med musiske aktiviteter. Sang og musikk er beroligende og støyforebyggende, sier Eldøy, som har vært ansatt ved den over 40 år gamle barnehagen i hele sin yrkeskarriere. Dette er dermed ingen nymotens barnehage med store baserom, betong og glass. I stedet har den små rom og støydempende furupanel og linoleumsgulv. På veggene henger tekstiler og annet krimskrams som tar av for romklangen. De ansatte tenker bevisst på støy når nye leker skal kjøpes inn, og harde overflater blir dekket med plast eller matter.

For noen år siden ble det montert akustikkplater i taket, og de gjorde en stor forskjell på lydnivået. Mindre støy gir mer energi etter endt arbeidsdag, merker Eldøy.

Via HLFs mangeårige prosjekt God lyd i barnehagen har mange barnehager kjøpt støymåleren Lydia. Både for å dokumentere behov for støydempende utbedringer og for å bevisstgjøre voksne og barn.

-Vi har ikke egen Lydia og har heller ikke gjort andre støymålinger, selv om det sikkert kunne vært greit å få en indikator. Vår løsning er at vi jobber bevisst med støy, snakker jevnlig om temaet og er enige om hvilke grep vi gjør for å organisere barnegruppen, sier Eldøy.

Ett grep som overgår det meste av smarte støytiltak er lek i frisk luft. Da er alle akustikkproblemer eliminert, og barna kan bruke «utestemme».

-Utelek er verdens beste tiltak mot støy, og barna blir mye roligere når de kommer inn, vet Eldøy og kollegene.

Et par hundre meter unna barnehagen ligger en av landets 13 utdanningssteder for barnehagelærere (tidligere kalt førskolelærere). Her jobber Elisabeth Barstad, universitetslektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning, som i flere år har engasjert seg sterkt for å gjøre barnehageansatte mer støybevisste.

- Vi trenger pedagogisk fokus på hva støy gjør med barnas hørsel og utvikling, og hvordan vi kan tilrettelegge for gode lydforhold. I dag er dette verken nevnt i fagplanen for barnehageansatte eller fokusert på i utdanningen, sier Barstad.

Sammen med HLF-tillitsvalgt og pensjonert universitetslektor Brian Oliver sørger hun for at i hvert fall hennes studenter blir undervist i støy, lyd og hørsel. Dette har resultert i flere bachelor-oppgaver.

Mangler forskning

Barstad forteller at særlig deltidsstudenter, som ofte har jobbet i barnehage før de tar utdanning, får mange aha-opplevelser når de får kunnskap om hvordan støy påvirker hørsel og helse.

-Dessverre har mange barnehagebygg dårlige lydforhold og akustikk. Både nybygg med store rom, glass og betong og eldre barnehager med smale, trange rom er krevende. Når de voksne sliter, hva så med barna og deres hørsel? Her fins det lite forskning, og dét er bekymringsfullt, mener Barstad.

Hun ønsker selv å gå inn i forskningsfeltet og håper på midler til aksjonsforskning og lydmålinger i lokale barnehager.

Sammen med HLF sentralt har hun tatt initiativ til fagdager og sitter i en egen ressursgruppe. Målet er å opprette et nettverk for  alle landets utdanningssteder for barnehagelærere.

-Det er viktig å snakke med studentene om risikoen for nedsatt hørsel og tinnitus, og verdien av forebygging. Støy resulterer i mange sykemeldinger og slitne voksne.

-Hva kan barnehagelærere gjøre for å beskyttes i et arbeidsmiljø med mange støyfeller? Bør de bruke ørepropper?

-Jeg er aktiv musiker på fritiden og bruker selv formstøpte ørepropper, som maskerer de skadelige frekvensene. Men de demper også andre lyder og dermed litt av tilstedeværelsen, som er særlig viktig i en barnehage. Her må de voksne være 110 prosent til stede med en lyttende holdning og alle sanser «påskrudd». Av den grunn tror jeg få barnehageansatte bruker ørepropper, selv om de kunne trengt det.

Barstad mener løsningen heller ligger i økt kunnskap i tillegg til fysiske, organisatoriske og pedagogiske tiltak før støynivået blir ubehagelig. Også for barnas del er dette viktig, fordi de har en mer sårbar hørsel enn voksne.