Nå kan Kristin trene trygt

Fotball har vært den store lidenskapen for 31- åringen, helt siden hun og tvillingbroren Eirik begynte å kappløpe etter ballen i hagen hjemme på Nesodden. Kristin kom tidlig inn på U-landslaget og debuterte i toppserien i Vålerenga som 17-åring. Senere ble hun proffspiller i Tsjekkia og Sverige og har spilt på flere norske lag i toppserien.

Hørsel ble for første gang tema i 2016. Da sa Kristin ja til å ta en tilfeldig hørselstest i USA, der hun hadde et femårig studieopphold med fotballstipend.

- Testen viste at jeg hadde dårlig hørsel på høyre side. Det hadde jeg ikke lagt merke til selv, så jeg ble ganske overrasket.

Vel hjemme i Norge på sommerferie fikk hun tatt en ordentlig hørselstest. Den bekreftet at hun hadde nedsatt hørsel, og hun fikk høreapparater på begge sider.

- Apparatene var ubehagelige å ha på seg, så jeg lot være å bruke dem. Dessuten følte jeg ikke at hørselen plaget meg, forteller Kristin.

Under en trening i 2020, mens hun spilte for laget Lyn, gikk det opp for henne at hun ikke klarte å høre hva treneren sa. Det var en skremmende opplevelse. Legen på fotballaget fikk nå ordnet rask time hos øre-nese-hals-lege. Kristin håpet at hun bare hadde fått en propp i øret. I stedet fikk hun hørselsdiagnosen otosklerose (se fakta under).

- Det var fint å få en forklaring på hørselstapet. Jeg har et mekanisk hørselstap, som gjør at jeg har god nytte av høreapparater. Jeg fikk også beskjed om at jeg ikke ville miste hørselen. Men perioden etterpå var tøff. Det var vanskelig å akseptere situasjonen. Trenerne mine oppmuntret meg til å være åpen overfor resten av laget. Men hva skulle jeg egentlig si? Og når? Som spiller ønsket jeg ikke at hørselen min skulle være noen «stor greie».

Når hun nå var nødt til å ta i bruk høreapparatene dukket et praktisk problem opp. Som angrepsspiller fikk hun mange pasninger fra lufta. Tenk om hun skadet eller mistetapparatene?

- Jeg har alltid likt å heade og bruke hodestyrke. Med høreapparater ble det vanskelig, så jeg lot dem ligge i bagen under trening og kamp. Men dette hemmet selvsagt kommunikasjonen med resten av laget. I en prestasjonsidrett som fotball er det litt krise å ikke få med seg raske beskjeder. Det holder ikke å høre dommerfløyta, hvis du ikke har fått med deg det som er sagt om kampplanen. Da kan du fort bli byttet ut, smiler Kristin.

Hun fant etter hvert en praktisk løsning på problemet: Bredt hårbånd. Med båndet over ørene holdt apparatene seg på plass. For sikkerhets skyld festet hun dem med tape i tillegg.

- Det hendte likevel at båndet falt av, men jeg har aldri mistet apparatene, heldigvis. Fotball er jo litt ekstremt med mye kroppskontakt, hodedueller og dytt. Du får litt juling, medgir Kristin, som har hatt noen spillepauser på grunn av skader. Det har hun også nå fra Bærumslaget Øvrevoll Hosle.

For fire år siden begynte hun å undersøke om det fantes beskyttelsesutstyr eller treningsbånd for voksne høreapparatbrukere på markedet. Hun fant bare produkter for cochleaimplantater og barn. Slik kom ideen om å selv utvikle et bånd. Hun startet firmaet IAKKTA og fikk produsert flere prototyper som hun testet ut på trening og kamp. Båndet måtte sitte godt, og hun måtte høre godt.

- Nå er jeg i mål. Dette båndet funker!

Stolt viser hun frem «babyen» som hun begynte å selge på nett for noen måneder siden. Det sorte treningsbåndet i polyester er utstyrt med små lommer på innsiden. Her smetter hun inn apparatene før hun setter receiver-ledningene i øregangene.

- For meg er dette et veldig personlig produkt, som jeg håper kan være til hjelp for andre. Det er dumt å droppe apparater under trening av frykt for å skade eller miste dem. Den bekymringen slipper jeg nå. Jeg tør faktisk ikke spille en eneste kamp uten apparater, og heldigvis har jeg høreapparater som tåler det meste av svette, regn, snø, kulde og vind.

Underveis i prosessen, fra å være en apparatvegrer til å bli apparatbruker, har hun reflektert mye rundt hvorfor det fortsatt er et stigma rundt nedsatt hørsel og høreapparater. Selv har hun i dag få problemer med å snakke om hørselstapet sitt. For noen år siden startet hun Facebook-gruppa «Otosklerose, Norge».

- Jeg har hatt et hat-elsk-forhold til høreapparatene mine. I akkurat den rekkefølgen. Jeg blir bare mer og mer glad i dem. De er fantastiske hjelpemidler som gjør at jeg kan leve det livet jeg selv ønsker. For meg handler det om å kunne fortsette med trening og fotball.  

- Hvilke råd har du til andre som synes trening og apparater er en vanskelig kombinasjon?

- Dagens høreapparater tåler nok mer enn vi tror. Det er dumt om apparatene blir til hinder for å leve et aktivt liv. Jeg håper min løsning og historie kan være til hjelp og inspirasjon.

Kristin har også et annet håp, og det handler om lydnivå og musikk.

- Jeg skjønner ikke at så mange treningssentre må spille så høy musikk! Jeg har sett at enkelte tar av seg høreapparatene sine av den grunn. Selv har jeg funnet meg et treningssenter i Oslo som ikke har musikk, og det er helt fantastisk. Her burde andre sentre følge etter.

Les mer om Kristin Haugstad på hjemmesiden www.iakkta.com

Trening er Pernilles "lykkepille"

Er du en god lagspiller?