I år som i fjor ble den årlige Hørselskonferansen, som Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) arrangerer, avviklet digitalt. 

Mandag 3. mars, på den internasjonale hørselsdagen, var over 180 fagfolk rundt omkring i Norge samlet rundt skjermene sine. Slik vil stadig flere av dem følge opp pasientene sine i fremtiden via digitale tjenester og telemedisin. 

Bilde av dame med skjermdump av meldinger
DIGITAL OPPFØLGING. Slik foregår dialogen med audiograf på Ahus på Randi Restad Sjøviks mobilapp MyDignio. (Skjermdump)

Audiograf på mobilen

Blant dem som har stor nytte av dette i dag er høreapparatbruker Randi Restad Sjøvik. Hun har nærmest audiografen sin i lomma via mobilappen MyDignio. Denne digitale tjenesten har hørselssentralen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) tilbudt siden 2023.  

- Jeg har fått løst flere tekniske problemer hjemmefra uten å være nødt til å bruke en hel dag på å reise til Ahus. For eksempel sluttet høreapparatet å virke en lørdag ettermiddag i fjor. Ved hjelp av meldinger og bilder som ble sendt via appen, var problemet løst etter ti dager, fortalte Sjøvik i sitt brukerinnlegg. At hun har relativt god teknisk kompetanse, har gjort den digitale oppfølgingen enkel. Hun opplever at audiograftimene blir ekstra effektive, fordi en del problemstillinger er avklart gjennom MyDignio før hun møter opp.

Kvalitet og helhet

"Bedre tilbud! Kvalitet og helhetlige tjenester i hørselsomsorgen" var tittelen på årets konferanse. Åtte foredragsholdere delte erfaringer og kunnskap fra et bredt felt relatert til hørsel, og ny teknologi fikk mye plass. Aktuelle tema var telemedisinske utfordringer og muligheter, telemedisin og audiologi, digital samhandling, kvalitetssikring, e-læring, pasienthåndtering, pasientflyt, rehabilitering og kompetanseoverføring.

Hilsen fra helseministeren

Før foredragsholderne slapp til, holdt helseminister Jan Christian Vestre en hilsen på video, der han ga HLF ros for jobben som gjøres for landets hørselshemmede.

- Dere sprer kunnskap og informasjon om hørsel og hørselsskader og bidrar til at mange mennesker får tilgang til nødvendige hjelpemidler. I tillegg hjelper dere oss politikere til å forstå hvor mye det har å si med forebygging og tilrettelegging. Det er viktig at en ikke må vente for lenge med å få hjelp. Dette er noe vi jobber med hver eneste dag. Ventetidene skal ned, sa Vestre.

Som løsning på dagens audiografmangel nevnte han flere organisatoriske grep som nå skal utredes. Blant annet skal audiografenes oppgaver fordeles bedre mellom yrkesgruppene, slik at audiografene kan bruke mer tid på pasientene og mindre tid på administrative oppgaver. 

Sikrere prioritering

Effektiv tidsbruk er gevinster ved digitale verktøy som to av foredragsholderne kunne eksemplifisere fra egen audiografhverdag. Enhetsleder Andreas Hamre ved Sørlandet sykehus viste hvordan hørselssentralens bruk av digitale løsninger gir en mer målrettet og sikker pasientprioritering og kvalitetssikring.

Dame sitter foran skjerm og snakker med pasient på video
TELEAUDIOLOGI. Audiograf Jorid Løkken har god erfaring med fjernjustering av apparater og videokonsultasjoner med pasientene sine.

Fjernjustering av apparater

Jorid Løkken, audiograf og daglig leder av Audioplus Norge, forklarte hvordan fjernjustering av høreapparater foregår i praksis og hvilke fordeler dette gir for pasient og behandler. Etter pandemien har denne teleteknologien skutt fart, og den er særlig ideell for pasienter som er lite mobile eller som bor langt unna en hørselsklinikk. Pasientene kan sitte hjemme i sin egen stue med apparatene på, mens audiografen justere og tilpasser lydbildet fra sin klinikk mange mil unna. Underveis kommuniserer de på telefon eller video.

Paneldebatt

Under konferansen fikk deltakerne også et innblikk i Navs tjenestetilbud og hvordan Hjelpemiddelsentralen i Innlandet, Gjøvik, overfører kompetanse til kommunale hørselskontakter.

Telemedisinsk behandling av tinnituspasienter ved hjelp av den såkalte Tinnituskaka, var blant andre foredrag i programmet. 

Konferansen ble avsluttet med en paneldebatt rundt spørsmålet: Hva hindrer oss i å lykkes med digitale løsninger og hvordan kan vi endre det? 

HLF hadde invitert Jørgen Sætre fra Ekspertgruppe hørsel i Melanor, Geir-Erlend Johansen, seniorrådgiver og leder for sekretariatet Normen i Helsedirektoratet og Mariann Gjervik Heldahl, audiofysiker ved hørselssentralen, Oslo universitetssykehus, til debatten. 

Fire personer rundt et panelbord
ENIGE.I paneldebatten deltok fra venstre Mariann Gjervik Heldahl ved hørselssentralen OUS, Geir-Erlend Johansen, sekretariatet Normen og Jørgen Sætre i Ekspertgruppe hørsel i Melanor. Ragnhild Støkket, leder av Samfunn og politikk i HLF, ledet debatten.

De tre var enige om at det haster å få flere digitale tjenester og verktøy på plass. Løsningene og teknologien er der allerede, men implementeringen er vanskelig på grunn av tidkrevende risikoanalyser rundt personvern og datasikkerhet. 

- På grunn av den økende pasientmengden vi får de neste årene har vi ikke tid til å vente. Det er også viktig at det settes av penger til personalressurser som skal etablere nye rutiner og forløp, understreket Heldahl, som til daglig jobber med pasienter som får cochleaimplantat (CI).

Inspirerende

HLFs generalsekretær Inger Helene Venås sier følgende om årets hørselskonferanse:

- Dette har vært en interessant dag. Å digitalisere tjenestene er sentralt for at vi skal kunne lykkes for å få ned ventetidene. Vi er nødt til å jobbe godt på tvers for å kunne utvikle en bedre hørselsomsorg i Norge. Det er spennende å se hvor mye som skjer på feltet, og det har vi fått vist frem under denne fagkonferansen. Vi håper den skal inspirere fagmiljøene til nye måter å jobbe på. Men vet vi at digitalisering koster, og vi er avhengig av politiske vedtak slik at denne utviklingen får en nødvendig finansiering. Det er et tema HLF vil følge ytterligere opp fremover.