Ny test gir bedre taleforståelse

Audiograf Rolf Mjønes ved Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde i Drammen er prosjektleder for utviklingen av en ny test for audiovisuell taleforståelse, med navnet «Eikholt-testen». Prosjektet er delfinansiert av stiftelsen Dam, med HLF som ansvarlig søkerorganisasjon.

Et samspill

Mjønes trekker frem et eksempel: En ung jente med både nedsatt hørsel og syn ble testet med tale med og uten bilder, bilder med varierende lyd og lys - og skygge foran ansiktet. Jentas taleforståelse med klar tale og bilde ga 80 prosent taleforståelse. Når bildet ble tatt bort, sank taleforståelsen til 20 prosent.

-Taleforståelse er et audiovisuelt fenomen. Det betyr i korte trekk at hva vi oppfatter og hvor mye vi oppfatter i kommunikasjon med andre er et resultat av samspillet mellom syn og hørsel.

-Hjernen bruker alle sansene for å skape mening av omgivelsene våre, og det finnes etter hvert mye kunnskap om at taleforståelsen vår i stor grad påvirkes av synet. Ikke minst er dette blitt tydelig under pandemien med utstrakt bruk av munnbind.

-Vi må ikke glemme at språket er audiovisuelt fra dag én. God kommunikasjon starter allerede med barnets blikkontakt med mor, sier Mjønes.

I mange år har den såkalte Iowa-testen vært en funksjonell test av audiovisuell taleforståelse. Den norske versjonen ble utviklet på Rikshospitalet på 1990-tallet, og har vært en viktig test siden. Men det norske språket har utviklet seg, og setninger som «du må rydde værelset ditt» er lite brukt i dag. I tillegg ble testen gjennomført med DVD-spiller og laserpenn som er vanskelig å oppdrive i dag.

Det er bakgrunnen for at Mjønes og Eikholt satte i gang prosjektet. Mjønes selv har brukt høreapparater siden han var fem år. Han har jobbet i mange år som audiograf i høreapparatbransjen og siden 2014 på Eikholt.

-Jeg har alltid vært opptatt av all slags teknologi, inkludert høreapparater. Derfor fattet jeg interesse for å utvikle denne testen, sier Mjønes.

Mer enn et audiogram

Resultatene av testen vil gi fagpersoner bedre informasjon for å vurdere hvilke typer tiltak som er best for brukeren.

-Testresultatene vil være svært relevante når audiograf eller brukeren selv skal begrunne en søknad om høreapparat og andre hørselshjelpemidler, synshjelpemidler som for eksempel filterbriller, tolk og ledsager, eller kommunale tjenester og andre tiltak som kan være nødvendig.

-Brukeren selv får testresultater som på en direkte måte viser hvordan deres sansetap påvirker taleforståelsen, og måten resultatene presenteres på gir en klar forståelse for eget sansetap på en måte som et audiogram ikke greier.

-Ikke bare er dette viktig for brukeren, men det kan også bidra til at brukeren møter økt forståelse hos nærpersoner, på arbeidsplassen, på skolen og i andre sammenhenger hvor kunnskapen om hørsel ikke alltid er helt på topp, sier Mjønes.

Flere verktøy

Kunnskap om pasientens audiovisuelle funksjonsevne gir fagpersoner flere verktøy for å lykkes med rehabiliteringstiltak. Det gir også muligheten til å måle effekten av disse tiltakene over tid.

-Vi har mange erfaringer fra vår klinikk med folk som sier at de opplever å høre dårligere, og så viser det seg at det er synet som har blitt dårligere. Ikke hørselen. Vi har sett pasienter få optimaliserte synshjelpemidler som gjør at de «hører» bedre fordi hjernen får mer informasjon til å tolke lyden som kommer gjennom ørene. Med denne audiovisuelle testen kan vi måle nytten av slike tiltak og dermed dokumentere effekten av det vi gjør på en bedre måte, sier Mjønes.

Klar neste år

Utviklingen er nå i sluttfasen, og Eikholt ønsker å gjøre testen tilgjengelig for alle.

-Vårt håp er at den kan tas i bruk av mange hørselssentraler allerede neste år. Testen er digital og lett å sende ut, man trenger ikke mer enn programmet, en bærbar PC og en skjerm. Brukermanual følger med, sier Eikholts fagsjef Thomas Øverby. Han forteller at de har fått god respons fra hørselssentralene som har fått testet den.

15 avgangselever ved Briskeby videregående skole i Lier gjennomførte testen rett før skoleslutt i juni. Elevene har tidligere tatt Iowa-testen og sammenlignet den med Eikholt-testen.

-Testen har meget god lyd og bildekvalitet. Det er et stort utvalg av ulike setninger vi kan benytte og setningene bærer ikke preg av å være utdaterte. Gjennomføringen er enkel, da alt er digitalt og registrering av resultatene gjøres digitalt underveis, sier teamleder Stina Helmen i HLF utvikling.

-Vi har tett dialog med utvikler Rolf Mjønes om opplæring, utstyr og den praktiske gjennomføringen. I tillegg har vi gitt ham tilbakemeldinger underveis på enkelte små ting vi ser kan legges inn i testen, eller gjøres mer hensiktsmessig for gjennomføringen og bruk av resultatene.

-Det er nyttig for oss å kunne prøve ut og gi innspill til forbedringer, samt få mulighet til å benytte den fremover på de elevene vi skal teste taleoppfattelsen til, sier Helmen.

Du kan lese mer om hørselstesting i siste utgave av Din Hørsel.

• Fire personer, to menn og to kvinner, leverer i tur og orden korte setninger som skal gjentas av pasienten etter beste evne. Disse setningene er fire til seks ord lange og er representative for norsk (riksmål) talespråk.
• De kan presenteres med eller uten bilde, med eller uten lyd, med eller uten støy, eller en hvilken som helst kombinasjon av disse betingelsene. Støyen er justerbar, og lyd og støynivå blir lagret som en del av testresultatet.
• Resultatet gir svar på hvor mye synet bidrar til pasientens taleforståelse. Testen kan avdekke hvordan taleforståelsen blir påvirket av ulike tiltak, som for eksempel nye briller, filterglass, nye innstillinger i høreapparatene, osv.