Det er representantene Ingvild Kjerkol (Ap), Kjersti Toppe (Sp), Nicolas Wilkinson (SV), Une Bastholm (MDG) OG Bjørnar Moxnes (Rødt) som har fremmet et Dokument 8-forslag, eller representantforslag (se faktaboks), om den fremtidige hørselsomsorgen i Norge. Stortinget skal behandle forslaget senere i høst.

Dette er forslaget: «Stortinget ber regjeringen fremme en helhetlig plan for helsetilbudet til hørselshemmede, som kartlegger behovet innen hørselsomsorgen, og foreslår tiltak innen utredning, diagnostisering, tildeling av hørselsteknisk utstyr, oppfølging, rehabilitering og mestring.»

Store konsekvenser

Representantene viser i sin begrunnelse til at 14,5 prosent av Norges befolkning over 20 år har en hørselshemming som påvirker hverdagen. Blant konsekvensene er sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. I tillegg viser de til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) har slått alarm om at 1,1 milliarder unge mennesker står i fare for å skade hørselen som følge av uvettig omgang med høy lyd.

Representantene viser også til at i perioden 2004 til 2030 anslås hørselstap i voksen alder å rykke opp fra 15. til syvende plass på WHOs oversikt over sykdommer som koster flest funksjonsfriske leveår. Det er betydelige samfunnskostnader ved hørselshemming, og store gevinster ved bedre forebygging og rehabilitering, heter det i begrunnelsen.

Et bredt område

De fem representantene mener en hørselsplan blant annet må omfatte følgende:

  • Hørselstesting for å oppdage begynnende hørselstap så tidlig som mulig.
  • Økt hørselsfaglig kompetanse i kommunehelsetjenesten.
  • Gjennomgang av oppfølging som tilbys høreapparatbrukere for å sikre at brukerne følges opp helt frem til de er bekvemme med å bruke apparatet.
  • Gjennomgang og mulig utvidelse av ordningen med hørselshjelpere som tilbyr veiledning og motivasjon til høreapparatbrukere.
  • Økt kapasitet blant hørselssentralene og hos avtalespesialistene med sikte på å redusere ventetiden for å få tilpasset høreapparat.
  • Gjennomgang av avtalene mellom helseforetakene og øre-nese-hals-spesialister med sikte på å bedre samhandlingen og pasientoppfølgingen.
  • Kvalitetsindikatorer for hørselsomsorgen.
  • Tilrettelegging for forskning og utvikling innen hørselsområdet.
  • Krav til tilbud om rehabilitering og mestring i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene.

Mange gode grunner

Forslagsstillerne underbygger også sitt forslag med forskning som viser at hørselshemmede barn i Norge presterer faglig dårligere enn sine jevnaldrende i skolen, at det danske samfunnet årlig taper 2,7 milliarder kroner i arbeidsproduksjon ved at hørselshemmede i alderen 50-64 år står utenfor arbeidslivet, og at nyere forskning viser at eldre med ubehandlet hørselstap har større risiko for å utvikle Alzheimers sykdom.

Av disse og flere andre grunner mener de fem stortingsrepresentantene at det er behov for en helhetlig plan for hørselsfeltet for å kartlegge behovet og utvikle tiltak som kan bidra til størst mulig livskvalitet for hørselshemmede.

HLF: Tydelig behov

HLF er svært glade for at representantene fra Sp, Ap, SV, Rødt og MDG ser behovet for, og etterlyser, en nasjonal hørselsplan.

-Hørselshemming rammer svært mange mennesker. Det er liten tvil om at et bedre behandlings- og rehabiliteringstilbud gir store gevinster både for den enkelte og for samfunnet.

-Representantforslaget og Helsedirektoratets gjennomgang av tilbudet til hørselshemmede viser at det er et tydelig behov for en styrking av og en helhetlig tilnærming til hørselsomsorgen. Vi håper at forslaget får flertall og at regjeringen viser handlekraft på hørselsfeltet, sier HLF generalsekretær Henrik Peersen.