Peersen er klar for å kjempe

Din Hørsel har møtt Peersen på hjemmebane i Asker for å bli bedre kjent med HLFs nye ansikt utad. Hvilke hørselssaker er han opptatt av? Hvordan skape økt oppmerksomhet rundt hørsel? Og hva er drivkraften bak hans eget engasjement? 

-Jeg er utålmodig som person. Bare spør samboeren min. Uplanlagt dødtid, eller et møte uten en plan er blant ting jeg misliker. Og dette kjeder meg, sier Henrik Peersen og nikker mot bilene som hoper seg opp til ettermiddagsrush etter en dag som har krevd sømløs logistikk. Han har kombinert hjemmekontor, «hjemme-hos-intervju» og henting i barnehage og skole og planlegger også tur til skøytebanen før familien skal spise middag om halvannen time. I baksetet har Helene (5) og Adrian (8) nå fått oppdraget med å finne en plan B til skøyteturen.

Fra hjerne til hørsel

De siste månedene har vært travle. Et ni år langt samliv med Norsk Epilepsiforbund, hvorav sju år i generalsekretærrollen, er nå avviklet med fokusskifte fra hjerne til hørsel. Peersen mer enn tidobler antall «oppdragsgivere» når han nå er øverste talsperson for HLFs drøyt 66.000 medlemmer. Samtid blir han daglig leder for 26 nye kolleger i Hørselens Hus på Bryn i Oslo.  

-Hva er motivasjonen for å ta rollen som generalsekretær i HLF?

- Det korte svaret er at jeg ønsker å bidra til forbedringer i hverdagen til enkeltmennesker. Det å få bruke engasjementet mitt i en organisasjon som representerer over 14 prosent av den norske befolkningen er ekstra motiverende. Nedsatt hørsel er en stor samfunnsutfordring og en viktig sak å kjempe for.

Peersen nevner også HLFs gode rykte som en «proff, veldrevet organisasjon med hyggelige mennesker». Det har han selv opplevd som styremedlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og i andre fora der han har samarbeidet med ansatte og tillitsvalgte i HLF.

Kamp om rettigheter

Før han blir litt mer varm i trøya vil han ikke konkretisere hvordan HLF skal legge opp løpet for å bevare retten til gratis høreapparat, eller hvordan HLF skal få politisk gehør for en forpliktende nasjonal hørselsplan. Det han derimot gjerne snakker om er strategier og betydningen av godt forarbeid i en organisasjon.

-Jeg har liten tro på å løpe etter stortingspolitikerne med pekefingre eller klaging. Å fremstå som en løsningsorientert organisasjon med klare budskap derimot, er en god oppskrift. I møtet med politikere og myndigheter skal HLF være saklig og godt forberedt, og vi skal kunne dokumentere alt vi sier. Troverdighet er viktig, vet Peersen og understreker den store forskjellen på å sette agenda for saker og det å komme bakpå og måtte agere på myndighetenes utspill. Da kan det være for sent.

Hva vet så HLFs nye kaptein om hørsel? Peersen vedgår at han foreløpig ikke har særlig dybdekunnskap eller personlige erfaringer som kvalifiserer til jobben. 

-Jeg har en kamerat som er nærmest døv på det ene øret. Utover det har jeg ikke hørselshemmede i eget nettverk eller familie, forteller Oslo-gutten, som vokste opp på Røa med storebror og lillesøster.  

-Nå blir det mye spennende å sette seg inn i, ikke minst fordi HLF representerer et så stort spekter av diagnoser og hørselsutfordringer. Her tror jeg HLF er helt unik i internasjonal sammenheng, sier mannen som av tidligere kolleger omtales som en kunnskapsrik og kløktig nettverksbygger. Når Henrik Peersen først engasjerer seg i et felt, er det ned på cellenivå.

«Flink til å tenke langsiktig. Ikke redd for å si ifra. Flink til å by på seg selv», er andre karakteristikker som går igjen.

For to år siden fikk Peersen det prestisjetunge vervet som leder av Hjernerådet, der 56 pasientorganisasjoner og et bredt fagmiljø av forskere og behandlere innen hjernehelsefeltet har markert seg som en tydelig politisk aktør. Under Peersens ledelse fikk rådet nylig gjennomslag for en hjernehelsestrategi, signert helseminister Bent Høie.

Peersen ser ikke bort fra at Hjernerådet, som han nå går ut av, kan være viktig og riktig type fora også for HLF. Han har tro på å finne gode alliansepartnere for å løfte og vinne viktige politiske saker.

På CV-en hans står blant annet utdanning innen organisasjonssosiologi og ledelse fra Københavns Universitet og etterutdanning i konflikthåndtering fra Diakonhjemmet Høgskole. Det siste kom i kjølvannet av frivillighetsvervet han hadde som megler i konfliktrådet i Oslo/Akershus. Denne kveldsjobben kombinerte han med stillingen i et bemanningsbyrå i nesten fem år. Her møtte han alt fra bitre ekspartnere som sloss om foreldreretten til voldsdømte som nær hadde drept hverandre med kniv.

- Å megle mellom personer som egentlig ikke ønsker å snakke sammen er krevende og spennende. Som megler bør man si minst mulig og overlate til partene å finne en løsning. En gang satt jeg i halvannen time og bare lyttet. Det å oppleve at partene så forlater rommet i felles forståelse og enighet, er utrolig inspirerende. Hvis de tok felles heis ned til bakkeplan etter møtet var det en suksessfaktor, sier Peersen. Han er ikke flau over å fortelle om tårene han har tørket når heisedøren har lukket seg. Slike øyeblikk ble avgjørende for at han valgte å forlate bemanningsbransjen til fordel for ideell sektor og organisasjoner.

-Hvordan er det å være i konflikt med Henrik Peersen?

-He, he, det spørs om det er som privatperson eller i jobb. Jeg er ganske sta og vanskelig å krangle med. I jobbsammenheng er jeg opptatt av å forstå andres perspektiv, slik at vi fort kommer fordi den forkludrende følelsesfasen og over til hva uenigheten handler om. Jeg ser for øvrig ikke på uenighet som noe negativt. Ulike meninger og konflikter kan bidra til god utvikling, hvis man bare kommuniserer på en god måte, mener Peersen.

Han vet også en annen ting, nemlig at han ikke er like tålmodig hvis barna krangler.

- Jeg kan være både klar og direkte, hvis jeg merker at noen bråker bare for å bråke. Noen ganger må man skjære gjennom.

Han berømmer samboeren gjennom 14 år, Linn Therese, som han traff under studiene. Uten hennes velvilje og logistikk på hjemmefronten kunne han ikke ofret så mye tid og tankevirksomhet på jobb. Hun er også en god sparringspartner å lufte ideer og tanker med.

-Før tenkte jeg epilepsi døgnet rundt. Nå blir det bare hørsel, og det er hun forberedt på. Vi er et bra team, sier en takknemlig Peersen og byr på kaffe og kjeks i en ryddig og strøken tomannsbolig.  

På hjemmebane er det han som kokkelerer mest på kjøkkenet. Når familien skal kose seg litt ekstra byr han gjerne på en kjøttgryte som kan stå lenge og putre. Da kan det hende kokken legger inn en rask løpetur i nabolaget eller en treningsøkt i garasjen også. Bak vinterparkerte sykler med og uten motor henger en massiv boksepølse, som stadig blir utsatt for slag og høye spark.

-Jeg begynte med kickboksing for halvannet år siden fordi jeg var stiv i hofter og rygg. Nå har sporten blitt en lidenskap, og jeg trener fast i klubben Asker Fighter et par ganger i uka. Jeg er helt avhengig av å være i fysisk aktivitet, og dette er en fin måte å få ut energi på, påpeker han mens han villig demonstrerer forskjellen på riktig og galt fotarbeid.

- Er du noen ganger helt i ro?

- Å ja da. Jeg kan godt ligge langflat i sofaen en hel kveld, hvis det er planlagt på forhånd, og jeg sover godt og lenge. Etter en god ferie er jeg blant dem som nesten er på gråten når vekkerklokka ringer, men det går fort over. Som person er jeg nok enten eller - helt på eller helt av.

Og apropos av. I ti år hadde han en selvpålagt pause fra Facebook etter å ha irritert seg over bombardementet av middagsbilder og uvesentligheter fra et stadig mer utvannet vennenettverk. En klassisk «sosiale medier-irritasjon», kaller han sin spesielle boikott.

Da han for tre år siden gjenopptok kontakten med Facebook-universet var det i jobbsammenheng, som ledd i Epilepsiforbundets nye kommunikasjonsstrategi. Da fikk han til gjengjeld merke slagkraften i smart bruk av sosiale medier.

-Paradoksalt er jeg blitt utrolig glad i Facebook og andre sosiale medier. De gir unike muligheter for å spre kunnskap, skape engasjement og synlighet.

Som en del av den digitale satsingen på hans forrige arbeidsplass ble det laget en serie med 16 kortfilmer på egen YouTube-kanal om de vanligste spørsmålene knyttet til epilepsi, som fort tok av på nettet og fikk mye oppmerksomhet både i Norge og utlandet. Sju dokumentarfilmer om hverdagslivet med epilepsi ga millionvisninger og ble prisbelønt på flere internasjonale dokumentarfilmfestivaler.

-I en tid der den tradisjonelle frivilligheten trues, er det viktig å tenke nye kanaler. For mange er det litt fremmed å melde seg inn i en organisasjon når man får en helseutfordring. Unge og folk under 40 år googler i stedet for å lese brosjyrer og trykksaker. HLF bør av den grunn være positivt synlige både på Facebook, Twitter og YouTube og kanskje flere kanaler. Da kommer vi raskt i dialog med medlemmer og fremtidige medlemmer, sier en ivrig Peersen og snakker lange setninger om merkevarebygging, positivt omdømme og en gjennomtenkt satsing på kommunikasjonsarbeid. Politikerne skal få merke at HLF fins både face-to face og via sosiale medier.

-Hva gleder du deg mest til i din nye jobb?

-Å treffe så mange som mulig i HLF-familien fra lokallagsnivå til sekretariat. I begynnelsen blir det rart å være den nye som kan minst om hørsel blant egne kollegaer, så jeg gleder meg til å få dybdekompetanse og til å bli kjent med nye mennesker.

Én ting kan vi være helt sikre på når Henrik Peersen nå er på plass: Han velger den mest effektive reiseveien til jobb. Å stå i bilkø er helt uaktuelt, og sykling til jobb blir akkurat litt for langt. Tog og t-bane gir mulighet til å jobbe underveis, men Peersen har en raskere metode.

-Jeg kommer til å kjøre motorsykkel så ofte jeg kan. Da kommer jeg fort frem, sier innehaveren av en Suzuki på 1000 kubikk, som nå bare venter på våren.