Her blir hørselen til to dager gamle Martin sjekket av barnepleier Rita Kojen. For henne er hørselstesting en viktig hjertesak.
Alle norske barn blir i dag hørselstestet etter fødselen, og denne rettigheten var en mangeårig kampsak for HLF, da den ble innført i 2008. Statistisk vil sett vil minst ett barn per tusen fødte bli fanget opp av denne hørselsscreeningen med alvorlig hørselstap eller døvhet.
Inne på barselavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim skal barnepleier Rita nå sjekke hvorvidt lille Martin er en av dem, eller om han har «friske» ører.
Betryggende test
Forsiktig fører hun en liten propp som sender en klikkelyd inn i øregangene til den sovende babyen. Etter få sekunder «svarer» de ytre hårcellene inne i ørets sneglehus, og Rita mottar et lite pip på måleren. Pipene betyr at Martins hørsel har passert screeningen.
-Sønnen deres hører helt fint på begge ørene, kan en fornøyd barnepleier meddele Siri Reppe Sorken og Magnus Ingdal Nilsen, som spent følger med. Testen er noe av det siste som blir gjort før paret kan reise hjem til en stolt storesøster.
-Vi er veldige glade for at hørselen til Martin og alle nyfødte blir testet. Nedsatt hørsel er jo vanskelig å oppdage før barn lærer å snakke. Samtidig vet vi at hørselen er utrolig viktig for språkutviklingen. Det er betryggende at barna testes så tidlig, sier foreldrene.
Født med nedsatt hørsel
Rita Kojen kunne ikke vært mer enig. Hadde hørselsscreeningen vært innført da hun ble født for 50 år siden, kunne hun fått en enklere språkstart på livet.
- Jeg er født med et alvorlig hørselstap som først ble påvist da jeg var nærmere tre år. Foreldrene mine hadde da lenge stusset over at jeg var så sen til å prate. Jeg ble sett på som en litt rar unge som bare hørte det jeg selv ville høre, forteller Kojen. Hun legger ikke skjul på sitt store personlige engasjement rundt hørselsscreeningen.
- Hørselstestingen er min store hjertesak, så jeg tar gjerne ansvar for å teste barna når jeg har vakt. Det hender tanken slår meg mens jeg tester et nyfødt barn: «Tenk om dette hadde vært mulig da jeg ble født».
 |
| Barnepleier Rita Kojen er glad hver gang hun kan gi beskjed om at barnet har normal hørsel. Den beskjeden har nå gitt Siri Reppe Sorken og Magnus Ingdal Nilsen. |
Alle takker ja
Hun er opptatt av å informere foreldrene godt og forklarer hvordan testingen foregår og hva et avvikende testresultat kan bety. Fukt eller støy kan noen ganger gi feilmelding, og da blir testen tatt på nytt.
-Jeg har aldri opplevd at foreldre har takket nei til tilbudet om hørselstesting, forteller Rita Kojen.
Ved et par tilfeller har hun opplevd at barnet ikke har bestått screeningen. I henhold til retningslinjene blir barna da henvist til sykehusets høresentral, der de testes videre, diagnostiseres og følges opp med behandling frem til de er 18 år.
Stor gevinst for barna
Ifølge overlege og øre-nese-halsspesialist Haakon Arnesen ved St. Olav hospitals høresentral er i alt 60.000 trønderbarn blitt hørselstestet de siste 17 årene. Lenge før den nasjonale hørselsscreeningen ble innført begynte sykehuset å teste risikobarn som på grunn av sykdom, skade eller for tidlig fødsel er ekstra utsatt for hørselstap.
-Alle barn som er født etter 1. februar 2002 på St. Olavs hospital er blitt testet med nyfødtscreening av hørsel, og siden 2002 har høresentralen fulgt opp 275 barn med hørselstap avdekket etter fødsel. Gevinsten av hørselsscreening er stor. Ikke minst for de barna som er født døve er det viktig å få operert inn cochlea implantat tidligst mulig for at de skal få normal språkutvikling, påpeker Arnesen.
 |
| STOR GEVINST Overlege Haakon Arnesen ved høresentralen på St. Olavs hospital ser stor gevinst i hørselstestingen av nyfødte. |
Virus skader hørsel
Da Rita Kojen kom til verden med nedsatt hørsel i 1968 skyldtes dette at moren hennes fikk røde hunder (rubella) tidlig i svangerskapet. Rubella-viruset gir høy risiko for fosterskade og hørselstap, og dette var årsaken til at helsemyndighetene på 1980-tallet innlemmet vaksine mot rubella i den såkalte MMR-vaksinen som gis rundt 15 måneders alder og i 6. klasse.
Røde hunder er i dag ingen reell trussel mot hørselen lenger, men et annet virus har overtatt trusselbildet, nemlig Cytomegalo-viruset (CMV), som er en type herpesvirus. Arnesen omtaler CMV som dagens svar på røde hunder. Forskjellen er at det ikke fins noe vaksine mot førstnevnte.
Ønsker virus-screening
- CMV-viruset er den hyppigste årsaken til medfødt hørselstap, hvis vi holder arv utenom. Mor trenger ikke selv å være syk, men kan overføre CMV-smitte til barnet. Det fins behandling mot CMV, men den er langvarig og omfattende. Mange av oss i fagmiljøet mener vi bør screene alle nyfødte for CMV, også for å finne barn med risiko for hørselstap, sier Arnesen.
HLF støtter fullt opp et slik forslag. Seniorrådgiver Marit Skatvedt i HLFs interessepolitiske avdeling sier det slik:
-Vi ønsker alle tiltak velkomne som kan bidra til at hørselstap oppdages tidligst mulig. Slik kan vi sikre barnet best mulig språkutvikling og hjelp. Det språket barna får med seg inn i barnehage og skole er viktig for all læring og deres sosiale liv.
Les hele saken i den digitale utgaven av Din Hørsel nr. 2-2019.
Fakta
Hørselstesting av nyfødte
- Alle nyfødte skal hørselstestes før hjemreise. Dette ble innført som et nasjonalt krav av Sosial – og helsedirektoratet i 2008.
- Hørselstestingen er en del nyfødtscreeningen, som omfatter ulike helseundersøkelser og testing av 25 medfødte, alvorlige sykdommer.
- Målet med hørselsscreening er å fange opp medfødte hørselstap tidligst mulig, slik at barna skal få høreapparat/cochleaimplantat (CI) og optimal tale- og språkhjelp.
- Testingen utføres av personell på barselavdeling og nyfødtintensiv avdeling. Ved mistanke om hørselstap skal barna følges opp med videre testing på hørselssentral.
- I de nasjonale retningslinjene for hørselsscreening heter det blant annet at barn med nedsatt hørsel skal være ferdig diagnostisert ved tre måneders alder.
Kilde: «Nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte» av Helsedirektoratet
