Samfunnet må bli mer bevisst på hvilke problemer hørselstap medfører, og hørsel må bli et prioritert satsingsområde.
Statssekretær Anne Grethe Erlandsens (H) oppsummering av et nettmøte med HLF gir klart bud om at Helse- og omsorgsdepartementet har intensjoner om å følge opp en utredning fra Helsedirektoratet som gir klare anbefalinger om en styrking av dagens hørselsomsorg.
Prioritert område
Departementet har ikke besluttet hvordan utredningen skal følges opp, men Erlandsen mener at en gjennomgang av lover og forskrifter kan være nyttig uansett. Hun sa også at én vei å gå er å arbeide for at hørsel blir et eget prioritert område i de nye helsefellesskapene som regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) er blitt enige om for å styrke den felles statlige og kommunale helsetjenesten. Denne tjenesten fokuserer i dag på psykisk helse, barn og unge, sårbare eldre og personer med sammensatt sykdomsbilde.
HLF på tilbudssiden
HLF på sin side vil følge opp statssekretærens oppfordring om fortsatt å være aktiv i arbeidet for å sette hørselssaken enda høyere opp på dagsorden. HLF vil være en god medspiller og premissleverandør for kunnskap om hva hørselsutfordringer medfører, og for å skape forståelse for behovene hørselshemmede har for å mestre hverdagen.
HLFs forbundsleder Morten Buan lover å være på tilbudssiden og medvirke til et samarbeid på alle fronter.
-HLF er fornøyd med Helsedirektoratets utredning, og støtter de anbefalingene direktoratet gir. Vi fokuserer på kvalitet i primærhelsetjenesten, og en økonomisk og faglig kapasitet som må til for å møte behovene som hørselshemmede har.
Gode prosjekter
-Allerede i dag kan vi bidra med informasjons- og veiledningsmateriale til brukere, lærings- og mestringstilbud og kompetanseøkning i kommune. Mye av dette arbeidet gjøres i Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester (RUT) ved sine mange kurs- og rehabiliteringstilbud, og ikke minst gjennom Ringerike-prosjektet hvor helsepersonell i elleve kommuner på Ringerike og i Hallingdal fikk økt sin kompetanse om hørsel. I tillegg kommer alt det gode og viktige arbeidet våre likepersoner og tillitsvalgte gjør over hele landet, sier Morten Buan.
Noen hovedpunkter
Helsedirektoratet vil beholde dagens finansieringsordning over Folketrygden, og ansvaret for tildeling av høreapparater skal fortsatt ligge hos øre-nese-hals-legene.
Her er noen av hovedpunktene i utredningen:
- Flere avtalespesialister. Helsedirektoratet mener økt bruk av avtalespesialister kan være et effektivt tiltak for å møte utfordringer i befolkningsutviklingen, og at det krever en økt kapasitet innen behandlingen. Direktoratet mener dette er en bedre løsning enn å satse på en omorganisering som kan øke kommersialiseringen av hørselsomsorgen, fordi kommersialisering og økt egenbetaling vil stride mot det ikke-lovfestede likhetsprinsippet.
- Ambulerende audiografer. Direktoratet mener flere ambulerende audiografer fra spesialhelsetjenesten gir enklere tilgang til tjenester for pasienter som har problemer med å reise til behandling. Dette bør også ses i sammenheng med behov og tildeling av hjelpemidler. Tilbudet til den enkelte må ikke være avhengig av pasientens digitale ferdigheter eller personlige ressurser.
- Bedre kvalitet. Kvaliteten og omfanget av etterkontroller synes direktoratet er tilfredsstillende når det gjelder det tekniske og medisinske, men ser et forbedringspotensial innen det pedagogiske og psykososiale. Etterkontrollen kan også være kvalitetssikring av tidligere tilpasning av høreapparat.
- Mer kompetanse. Helsedirektoratet mener at det er et stort behov for kompetanseøkning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, blant annet i arbeidet med aldersrelatert hørselstap. Nasjonal veileder om forebyggende hjemmebesøk bør revideres slik at hørsel blir eksplisitt anbefalt som tema i samtalene.
- Du kan lese hele Helsedirektoratets utredning her.