Å snakke om følelser styrker barns sosiale ferdigheter og selvforståelse. For hørselshemmede barn er det ekstra viktige med ordrike samtaler.
Dette mener førsteamanuensis Nina Jakhelln Laugen ved Institutt for psykologi, NTNU i Trondheim. Hun har forsket mye på emosjonsforståelse hos hørselshemmede barn, altså evnen til å forstå egne og andres følelser. Her er språk et viktig nøkkelord.
- Emosjonell kompetanse handler både om å forstå følelser og å vite hvordan vi skal regulere og uttrykke følelser i ulike situasjoner, forklarer Laugen.
 |
| PSYKOLOGSPESIALIST. Nina Jakhelln Laugen er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, NTNU i Trondheim. Foto. Bjørg Engdahl |
Psykososiale vansker
Hun synes det er bra at hørselsfagmiljøet og forskningen er opptatt av språkutviklingen hos hørselshemmede barn, men mener psykososiale temaer bør vektlegges mer allerede fra førskolealder.
For noen år siden kartla hun sosiale og emosjonelle ferdigheter og talespråklig ordforråd hos fireåringer med høreapparat. I dette doktorgradsarbeidet så hun at barna med hørselstap viste flere tegn på psykososiale vansker enn barna med normal hørsel, uavhengig av språklig ferdighetsnivå.
Sosiale koder
- God språkutvikling fra starten av er viktig både med tanke på læring, skoleprestasjoner og psykososial fungering. Men selv med god språkutvikling, enten det er tegnspråk eller talespråk, kan det være utfordrende å få venner, forstå sosiale koder eller løse konflikter, hvis man ofte har opplevd å falle utenfor og har gått glipp av viktig sosial læring. Ungdomstiden kan være tøff, også for hørselshemmede. Derfor ønsker jeg at vi fokuserer på psykisk helse før den vanskelige alderen.
Færre følelsesord
Laugens forskning viser at hørselshemmede barn i fireårsalderen klarer å holde tritt med jevnaldrende når det gjelder kunnskap om følelser. De kjenner igjen de vanligste følelsene, og vet hva de betyr. Når barna blir eldre derimot, skal de forstå mer kompliserte følelser som skam, tvil og skjulte følelser. Her tyder forskningen på at hørselshemmede ligger bak sine jevnaldrende.
- Fordi foreldre og andre voksne er opptatt av at barna skal oppfatte og forstå det de sier, ikke minst når viktige beskjeder skal gis, står vi i fare for å forenkle språket unødig. Vi bruker færre følelsesord og velger ord eller tegn som barna allerede kan. Slik kan de gå glipp av viktig kunnskap om følelser. Vi mennesker trenger begreper for å begripe. Når vi har ord for en følelse, er det lettere å oppdage den både hos oss selv og andre, sier Laugen, som har jobbet i Statped i mange år.
Slik kan du hjelpe
Hva kan så foreldre og andre voksne gjøre for å hjelpe barna språklig og sosialt? Laugen legger vekt på særlig tre ting:
- Snakk om følelser. Jo mer du snakker om følelser, desto mer lærer barnet om følelser. Bruk og forklar nye ord, både for språkutviklingens del og for at barna skal forstå verden og seg selv bedre.
- Vis følelser. Å vise frem følelser er viktig, slik at barna skal lære at alle følelser er lov og viktige. Følelser er ikke farlige. Vi trenger også de ubehagelige følelsene.
- Forstå barnets følelser. Hørselshemmede barn tappes raskere for energi i krevende lydomgivelser enn andre barn. Følelsesutbrudd kan derfor like gjerne skyldes støy og ekstra energibruk som spesielle enkelthendelser.
Les også: Unge elevers hørsel kartlegges
