Svulst skadet hørsel og balanse

- Nå skal jeg sprøyte varmt vann i øret ditt, og du må ha øynene åpne. Er du klar?

Audiograf Thomas Evenstad har nettopp satt et par videobriller på Lars Buran som sitteligger inne på Balanselaboratoriet ved Haukeland universitetssjukehus. Den kaloriske testen, der vann sprøytes inn mot trommehinnen, gjøres for å undersøke funksjonen til buegangene og balansenerven i det indre øret.

Dette er bare én av mange tester av balanseorganet som trondheimsmannen Buran må gjennom som forskningspasient. Han har diagnosen vestibularisschwannom, en godartet svulst i indre øre, som i tillegg til å skade balansen gir ensidig hørselstap og ofte tinnitus. Haukeland har det nasjonale behandlingsansvaret for denne pasientgruppen.

I tillegg huser sykehuset Nasjonal kompetansetjeneste for vestibulære sykdommer, som omfatter en rekke sykdommer som gir svimmelhet og balanseforstyrrelser. Særlig to av dem rammer hørselen: Vestibularisschwannom og ménière.

Dårlig hørsel på høyre side er var det som til slutt bragte Lars Buran hit. Det var kona som merket hørselstapet mest og som fikk ektefellen til å oppsøke øre-nese-hals-lege i 2015.

- Hørselstestene bekreftet at jeg hadde nedsatt hørsel. Heldigvis skjønte legen at det var noe mer og sendte meg videre til MR-undersøkelse, forteller Buran.

MR-bildene avdekket en 20 mm stor svulst på balansenerven, noe som forklarte både hørselstapet og hvorfor han plutselig var blitt så ustø.

- Jeg har alltid vært fysisk aktiv, men i en periode var balansen så dårlig at jeg sjanglet rundt på stien når jeg gikk tur. Det var veldig ubehagelig, og jeg var redd folk skulle tro jeg var full. Jeg måtte støtte meg til en vegg eller sette meg ned for å få på sokker og sko. 

Samtidig som Buran fikk diagnosen fikk han tilbud om å bli med i en randomisert studie på Haukeland, der 100 pasienter med vestibularisschwannom følges opp i fem år. Via loddtrekning havnet han i behandlingsgruppen, noe som innebærer gammastråling med strålekniv for å krympe svulsten og forhindre videre vekst. Les mer om studien her

Fire år etter stråling viser MR-bilder at svulsten er stabil og har en diameter på 16 mm. Hørselstapet derimot har ikke vært like stabilt, og Buran har de siste årene brukt høreapparat på begge sider.  

- At hørselen ikke blir bedre, må jeg bare godta i min alder. Det jeg er glad for er at balansen er god. Jeg er ikke like ustø nå som forrige gang jeg tok disse testene.

Audiograf Evenstad bekrefter bedre score. De seks testene på balanseplattformen, der pasienten skal stå rolig uten å ta seg for, når vegger og gulv beveger seg, viser at 66-åringen bokstavelig talt har fått bedre fotfeste.

- Jeg har trent meg opp på egen hånd, først og fremst ved å gå tur i ulendt terreng. Jeg er mye ute i marka, foreller Buran, som nå fint klarer å stå på ett ben når han tar på seg sokker, bukser og skotøy. Dette gjør han som en del av den daglige opptreningen.

Gode resultater 

At balansen i dag fungerer bedre får han merke flere ganger under den kaloriske testen, når vann sprøytes inn i øregangene. Da blir han akutt svimmel, men det er et godt tegn, ifølge audiograf Evenstad.

- Det er helt normalt å bli svimmel, men det går fort over. Ingen reaksjon kan bety at balanseorganet er slått ut, og det er det jo ikke hos deg, forklarer han før han etter fire «øreskyllinger» sender pasienten videre til neste post. Her blir Burans hørsel testes, deretter følger samtaler med to legespesialister. Hørselstestingen viser stabile tall siden fjorårets måling. Buran er dessuten blant de heldige som ikke sliter med tinnitus.

- Det er femte gang jeg er her til årlig testing og kontroll. Det tar nesten hele dagen, men det er fint å bli fulgt opp i en slik studie. Jeg ønsket selv å bli behandlet med strålekniv, så jeg var heldig med loddtrekningen, sier Buran, som har gitt øre-nese-hals-legen sin i Trondheim en ordentlig takk for å ha sendt ham fort til MR den gangen.

- Uten rask behandling hadde nok balansen og hørselen min vært mye verre i dag, sier en takknemlig forskningspasient.