Den borgerlige regjeringens forslag til statsbudsjett tar ikke hørsel på alvor. Nå ser HLF frem til at den nye regjeringen skal innfri sine valgløfter.
Solberg-regjeringen har nå lagt frem sitt forslag til statsbudsjett, og gått av. Nå vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet overta regjeringskontorene.
Må innfri løfter
-Over én million nordmenn har ulike hørselsutfordringer. Likevel ser vi at heller ikke årets budsjett tar dette enorme folkehelseproblemet på alvor. Vi trenger friske midler innen hørselsomsorgen, ikke utredninger og tomme festtaler. Vi ser fram til at Ap og Sp leverer på de løftene om en helhetlig hørselsplan de har gitt oss i opposisjon, sier HLFs forbundsleder Morten Buan.
 |
| NY REGJERING. HLFs forbundsleder Morten Buan forventer at den nye regjeringen vil heise frem hørselssaken, og ta det store folkehelseproblemet på større alvor enn den avgåtte regjeringen. |
Mangler vilje
Budsjettet viser på én side at regjeringen har tatt innover seg at langt flere i årene som kommer vil trenge høreapparater og hjelpemidler for å lindre tinnitus.
-Det samme gjelder fortsatt satsing på tolketjenesten, og her har vi en forventning om flere skrivetolker (se undersak).
-Men samtidig ser vi at det nok en gang skorter på vilje til å sikre en hørselsomsorg som faktisk setter folk i stand til å mestre hverdagen. Det hjelper ikke å få et apparat i hånden hvis ingen forteller deg hvordan det skal brukes. Da havner det fort i skuffen, og da er man like langt.
-Vi trenger mer informasjon, mestrings- og rehabiliteringstilbud, kompetanseøkning og flere stillinger i helsetjenesten, tydelige ansvarsavklaringer – og samhandling mellom kommune og spesialist.
Ingen reell satsing
HLF mener budsjettet ikke viser en reell satsning på universell utforming, som hørselshemmede har krav på. Ifølge Buan er det i hele tatt få krav til faktisk handling i dette dokumentet.
-Et lyspunkt er at det skal jobbes med opplæring i kommunene på CRPD (FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne). Det er også positivt at funksjonshemmede endelig inkluderes når man snakker om likestilling. Men fortsatt er det mange ord og lite handling.
Intet veikart for elever
-Vi kan heller ikke se noen spor etter et veikart for universelt utformet nærskole. Dette er skuffende, ettersom dette er avgjørende for at hørselshemmede barn skal kunne få gå på skole i nabolaget sitt og få et godt læringsmiljø. Dette har vært et krav fra oss i mange år. At regjeringen på målstreken snubler på denne viktige saken, er et brudd på hørselshemmedes barns menneskerettigheter.
Briskeby på budsjett
Avtalen med Kunnskapsdepartementet om videreføring av kompetansetjenester fra HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester videreføres fra 2022, som en egen post på statsbudsjettet.
Briskeby videregående skole får også midler over statsbudsjettet.
-HLF er glad for at Briskeby videregående skole fortsatt prioriteres. Men vi forventer at man tar høyde for prisveksten, noe vi ikke ser har blitt gjort i dette budsjettet, sier Morten Buan.
Tall fra budsjettet
- Høreapparater: De samlede utgiftene på denne posten var 757 millioner kroner i 2020. Det var en økning på 5 prosent fra 2019. Det kom inn 56.925 søknader om stønad til høreapparat i 2020. Det var en nedgang på 5,5 prosent fra 2019.
- Tinnitusmaskerere: Det kom det inn 2380 søknader i 2020, som var en nedgang på 13,5 prosent fra 2019. Utgiftene til reparasjoner var 88 millioner kroner, som var en økning på 13,1 prosent fra 2019.
- For 2022 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 prosent. Det er lagt til grunn at maksimal prisgrense for analoge høreapparater uten propp, analoge høreapparater med propp, digitale høreapparater og tinnitusmaskerere videreføres nominelt fra 2021 til 2022.
- Tolketjenesten: For ytterligere å styrke tolketjenesten, foreslås driftsbevilgningen til 2021–2022 styrket med 23,7 millioner kroner i 2022. Dette vil innebære at antall fast ansatte tolker kan økes med inntil 25 årsverk i 2022.
- Likepersoner: Bevilgningen til HLFs likepersonsarbeid videreføres med 2 millioner kroner.
