Ti måneder i kø for nye høreapparater

- At ventetiden hit inn er blitt så lang, kom som en stor overraskelse. Hadde jeg visst dette da fastlegen sendte henvisningen i mai i fjor, hadde jeg nok bedt om å komme inn et annet sted, sier Nordberg.

Han bor ei halv mil fra Akershus universitetssykehus (Ahus) på Lørenskog i Viken, hvor han for sju år siden fikk sine første høreapparater. De har han hatt stor glede og nytte av, inntil de ble modne for utskifting i fjor. 

Mye har endret seg siden Nordberg forrige gang sto i høreapparatkø. Da ventet han i tre-fire måneder på hjelp. Siden har ventetiden ved landets 34 høresentraler blitt stadig lengre, særlig i folkerike områder. De månedlige ventetidene som rapporteres inn til Helsenorge viser at prosessen for å få utredning, hørselstest og tilpasning av høreapparat har blitt en belastende tålmodighetsprøve.

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har i mange år krevd en maksimal ventetid for tilpasning av høreapparater på 12 uker. Siden 2007 har Din Hørsel overvåket og publisert nasjonale ventetidstall. De viser at gjennomsnittlig ventetid inn til landets hørselssentraler nå er på 23 uker. Lengst er køen inn til Ahus, som de to siste årene har hatt en estimert ventetid på 52 uker for pasienter med lavest prioritet.

Les hvordan pasienter prioriteres her

80 år gamle Nils Nordberg tilhører gruppen som må vente lengst. Da han 4. mars i år endelig kom inn til audiograf, hadde han stått i to køer. Først nesten seks måneder i kø for å få utredning og hørselstest, deretter fire måneder med venting for å få tildelt og tilpasset nye apparater. Underveis fikk han flere innkallingsbrev med beskjed om at timen måtte utsettes.

- Timen til audiograf ble faktisk utsatt tre ganger. Det var da jeg tok kontakt med fastlegen min for å høre om hun kunne fremskynde prosessen. Det kunne hun dessverre ikke, og hun mente jeg var heldig som ikke måtte vente enda lenger. Når jeg nå vet at høresentralen har en ventetid på 52 uker, så skjønner jeg hva hun mente.

- Hva tenker du om å være en lavt prioritert pasientgruppe?

- Jeg skjønner at yngre og yrkesaktive, som har forventet lengre levetid enn min aldersgruppe, blir prioritert av helsevesenet. Jeg kan ikke si jeg føler meg direkte diskriminert på grunn av høy alder, men jeg føler den lange ventetiden er sløsing av dyrebar tid og livskvalitet. Vi som begynner å dra på årene kan jo ikke se på tid som en ubegrenset ressurs. Så selv om det ikke står om liv for oss, så handler det definitivt om livskvalitet. Det er viktig å kunne fungere godt sosialt og med familien, understreker Nordberg, som har to voksne barn, fem barnebarn og to bonusbarnebarn.

Den tidligere NRK-profilen og mangeårige regissøren i Radioteateret lever et aktivt liv med jevnlige frilansoppdrag. Nils Nordberg er en anerkjent krimlitteraturkjenner og foredragsholder og har bokstavelig talt en kjent stemme som innleser av utallige radio- og TV-programmer og lydbøker. Det siste er han fortsatt beskjeftiget med fra sitt hjemmekontor, og når han leser inn lydbøker er det ikke bare stemmen som må fungere godt.

- Å høre sånn noenlunde betyr mye for kvaliteten på lydopptakene. Noen av innlesningene mine under ventetiden er nok litt skjemmet av at jeg har vært nødt til å bruke de gamle høreapparatene. Utover det har ikke ventetiden gått nevneverdig utover mine gjøremål, heldigvis. Men det har vært slitsomt å gå rundt å være ekstra hørselshemmet.

- Hvilke råd har du til andre i din situasjon?

- Mange drøyer nok litt før de søker hjelp for hørselen hos fastlege. At de må vente lenge på hjelp fra audiograf er folk flest neppe klar over. I hvert fall ikke når de skal ha høreapparater for første gang. Så hvis man ikke er av den voldsomt tålmodige typen, så bør man sjekke ventetidene rundt omkring og be om å bli henvist til steder med kortere kø, sier Nordberg.

Fram til 2019 hadde høresentralen på Ahus 20 ukers ventetid for tilpasning av høreapparater for pasienter med lavest prioritet. Ved inngangen av 2020 - altså før pandemien brøt ut - økte ventetiden til 52 uker. Her har tallet stått bom stille.

Avdelingsleder Erik Lie ved øre-nese-hals (ØNH) og plastikkirurgisk avdeling på Ahus mener pandemien er hovedårsaken til kapasitetsproblemene:  

- Ahus er det sykehuset som har hatt det største antall covid-19-pasienter i landet med omtrent 25 prosent av alle innleggelser, mens sykehusområdet utgjør omtrent ti prosent av befolkningen. Også ØNH-avdelingen måtte redusere aktiviteten og bruke lengre tid per pasient på grunn av smittevern. Spesielt i starten av pandemien var det stor usikkerhet ved nærkontakt med pasienten slik vi må ved øreundersøkelse. Dette har ført til økte ventetider for alle pasienter som ikke trengte øyeblikkelig hjelp eller hadde kreft.

14 avtalespesialister

- Vi må prioritere barn som trenger hørselshjelp og pasienter som skal til øreoperasjoner. De som opplever gradvis redusert hørsel med behov for høreapparat etter hvert, må vente lengst. Voksne som trenger hørselsutredning og høreapparat må da i hovedsak gå til avtalespesialister, som også videresender til oss ved behov.

- Hvilke grep er gjort og kan gjøres for å redusere ventetiden for de med lavest prioritet?

- Det er opprettet nye hjemler for avtalespesialister i øre-nese-hals, og vi har nå omtrent 14 avtalespesialister i nærheten av sykehuset. Vi reduserer ventetiden ved å overføre pasienter til avtalespesialistene, som tar størstedelen av pasienter som trenger høreapparat. Mange pasienter får raskere hjelp der enn å stå i kø inn til sykehusets høresentral. Dette arbeider vi kontinuerlig med å informere fastleger om, opplyser Lie.