Tinnitus forverres av frykt

La det være sagt med én gang: Det fins ikke én behandling mot tinnitus (også kalt øresus) som passer alle. Til det er de bakenforliggende årsakene og pasienthistoriene for ulike. De fleste får hjelp av kombinasjoner av behandlinger og selvhjelpsmetoder. Det er likevel én faktor som absolutt alle med plagsom tinnitus har nytte av å kjenne til, nemlig sammenhengene mellom uro, stress og tinnitus.

Når tinnitusen begynner å bli en plage, har vi kommet inn i et negativt spor, der hjernen tolker tinnituslyder som faresignaler. Vi trenger ikke en gang være bevisst det selv at vi går rundt med en indre monolog av bekymringstanker: «Nå har øresusen min blitt verre!», «Jeg kommer til å bli gal av denne lyden!» eller «Ingen kan hjelpe meg!». Unyttige og negative tanker av denne typen påvirker hvordan vi føler og oppfører oss. For å snu en ond sirkel kan kognitiv terapi og ulike avspenningsteknikker være til stor hjelp.

Mye skjer i både hjerne og kropp når vi bekymrer oss: Da påvirkes både hjernens limbiske system, som blant annet styrer frykt og sinne, og det autonome nervesystem, som blant annet tar seg av automatiserte funksjoner som pustefrekvens, blodsirkulasjon og hjertefrekvens.

Det autonome nervesystem er særlig verdt å merke seg. Det har et eget krisesenter, det sympatiske nervesystem, som aktiveres når vi føler oss plaget eller truet av noe. Da vekkes overlevelsesreaksjonen, også kalt kjemp eller flukt-responsen. I en faresituasjon er den nyttig, fordi den trigger kroppen til kamp eller flukt i form av økt puls, økt blodgjennomstrømming til muskulatur og hormonutskillelse. Problemet med tinnitus er at denne overlevelsesreaksjonen aktiveres på feil grunnlag.

Stresslidelse

-Når lyden vedvarer, kan tinnitus bli en kronisk stresslidelse med de følgeplagene det kan ha, sier Dag Sunde, overlege og øre-nese-hals-spesialist ved Molde sjukehus. Søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, muskelspenninger, nedstemthet, depresjon og angst er eksempler på slike følgeplager.

Heldigvis har hørselssystemet vårt stor evne til å venne seg til lyder, og lyd kan utnyttes i behandlingen av tinnitus. Vi er nemlig utstyrte med en ubevisst tilvenningsmekanisme som gjør at vi normalt, og uten å tenke over det, filtrerer bort en rekke hverdagslyder fra for eksempel ventilasjonsanlegg, kjøleskap, PC, trafikk og egen kropp (tygge -eller pustelyder).

Evnen til å filtrere lyd er noe av essen i behandlingsmetoden TRT (Tinnitus RE training Therapy), som ofte kombineres med kognitiv terapi. Under behandlingen avlæres hjernens negative reaksjon på tinnituslyden ved at man eksponeres for andre lyder.

Sunde, som er en nestor innen TRT-behandling i Norge, forklarer det slik:

- Dersom tinnitus-signalet oppfattes som positivt eller nøytralt, og vi utsettes for det over tid, vil hjernen etter hvert filtrere det bort. Vi hører det ikke bevisst, og følgeplagene vil gradvis avta.

Han og andre behandlere er opptatt av hvordan negativ rådgivning fra helsepersonell eller andre bidrar til unødig usikkerhet hos mange pasienter. «Dette må du lære å leve med. Det fins ingen behandling» er en beskjed mange tinnitusrammede feilaktig har fått.

Det er bred faglig enighet om at kunnskap om egen lidelse er viktig i behandlingen. Det å vite hvorfor tinnitus oppstår, hvordan hjernen bearbeider og tolker lyd og hvordan plagene kan begrenses kan gjøre det lettere å takle hverdagen.

-Fordi tinnitus er nært knyttet til nedsatt lydtoleranse er det også viktig å få informasjon om og behandling for dette, påpeker Steinar Birkeland, fagsjef hørsel i HLF. 

-Behandlingen av begge tilstandene er nokså lik. Den viktigste forskjellen går på at lydoverfølsomme personer i større grad enn tinnitusrammede trenger oppfølging for å øke toleransen for uønsket ekstern lyd, utdyper han.

Tinnitus var blant temaene under en forskningskonferanse i regi av den europeiske audiologisammenslutningen EFAS (European Federation of Audiology Societies) i Lisboa i vår. Her ble det lagt frem en oversikt og rangering av de best dokumenterte behandlingsmetodene internasjonalt.

-Kognitiv terapi ble her fremhevet som den sterkest anbefalte behandlingen mot tinnitus. Flere andre metoder ble også anbefalt, blant annet audiologisk rådgivning og behandling av hørselstap med høreapparat og veiledning, i tillegg til ulike former for selvhjelp, opplyser Birkeland.

Han synes det er interessant å merke seg hvordan tinnitusbehandlingen over tid har utvidet sitt fokus fra rent teknisk-medisinske metoder til å gi stadig større plass til psykososiale metoder generelt og kognitiv behandling spesielt.

-Samlet sett er trenden at det blir mer og mer vanlig å tilby behandlingsopplegg som er en blanding av det beste fra ulike metoder. Alt etter hva den enkelte pasient har behov for og hva som er tilgjengelig av behandlerkompetanse, sier han.  

Kognitiv terapi har som mål å korrigere negative og automatiserte tanker som har festet seg i underbevisstheten. I kognitiv tinnitus-behandling tas utgangspunkt i at problemene pasienten har ligger i hvordan vedkommende tenker om tinnitusen sin. Behandlingen er ofte en kombinasjon av samtale, kurs og hjemmeøvelser og innebærer tett samarbeid mellom terapeut og pasient.

Avspenningsøvelser kan også være til god hjelp for mange. Les her om enkle øvelser du kan gjøre hjemme.