Tinnitusen må temmes hver dag

-En øre- nese- halslege sa en gang til meg at tinnitus er som ei uoppdragen bikkje. Hvis jeg gir den oppmerksomhet og tenker at «denne lyden plager meg», så er det som å gi den et kjøttbein. Da vil den bare løpe rundt og ikke gi meg fred. I stedet må jeg dressere bikkja og bare registrere at den er der.

Grete Duna, selv hundeier, synes legens tinnitussammenligning har vært nyttig for å få kontroll på tankene. Hun legger likevel ikke skjul på at det har vært en tøff prosess å godta at hun resten av livet skal leve med en høyfrekvent lyd i hodet. Det er særlig på kvelden og nattetid hun sliter mest. Via Nav har hun fått nattbordgenerator og lydpute, som hun stiller inn på regn- og naturlyder for å overdøve tinnituslyden.

-Hjemme hos oss regner det hver natt, smiler Grete.

Første gangen hun ble oppmerksom på lyden var hun alene på familiens nye strømløse hytte.

-Hverken strøm eller kjøleskap var kommet på plass, likevel kunne jeg høre lyden av et kjøleskap. Siden den gangen har jeg hatt tinnitus. Med årene har lyden endret seg og blitt mer påtrengende. Nå høres den ut som et gammelt TV-apparat, forteller nettverksingeniøren fra Trondheim. Selv tror Grete at tinnitusen kan være resultat av mange år i støyende maskinrom før det ble påbudt med hørselsvern.

I denne videoen forteller Grete hvordan lyden høres ut:

«Ta ny kontakt, dersom du føler at tinnitusen holder på å gjøre deg gal». Dette var beskjeden Grete fikk fra fastlegen som ga henne diagnosen for ti år siden. Da søvnmangelen begynte å gå på livsmotet løs, gjorde hun som legen sa og ble henvist til Høresentralen ved St. Olavs hospital.

-Her fikk jeg tilbud om være med på lærings- og mestringskurs. Veldig nyttig og lærerikt. Det hjalp meg videre fra sorgfasen jeg var i til akseptfasen, og det var også fint å møte andre i samme situasjon, forteller Grete.

Fordi søvn har vært hennes største problem, har hun senere vært på søvnkurs i regi av St. Olavs hospital.

- Jeg har lært hvordan jeg opparbeider riktig «søvntrykk» for å kunne sovne. Med kartlegging og sakte justering har jeg nå fått normal, god og regelmessig nattesøvn.

Strikking har i mange år vært hennes største hobby og lidenskap. Fire barn og to barnebarn nyter godt av hennes enorme produksjon, men hun vedgår at den nærmest lydløse aktiviteten kan være utfordrende.

- Stillhet er jo fiende nummer én. Det er når jeg sitter i strikkekroken eller alene på et kontrollrom på jobb at tinnitusen er mest påtrengende. Før pleide jeg alltid å strikke med radioen eller TV-en på. Motlyd gir underbevisstheten min noe annet å sysle med enn tinnitus. Nå kan jeg bruke høreapparatene mine på samme måte, fordi de har tinnitusmaskering.

Uansett aktivitet forsøker hun å ha fokus på andre lyder enn øresusen. Når hun går tur med hunden i skogen konsentrerer hun seg om å lytte til trærne som suser, lyden av føtter og poter mot bakken og go`lydene fra hunden.

-Jeg later som jeg ikke har tinnitus, og det funker.

To under samme tak

Grete er ikke lenger den eneste som sliter med tinnitus i familien. Også ektemannen Olav har fått samme problem, men det snakker de ikke så mye om. Minst mulig, faktisk.

-Hvis vi begge skal klage og snakke om det hver gang tinnitusen plager oss, så blir det bare verre for begge to. Min lyd er der konstant, uansett hva jeg gjør. I starten kunne jeg glemme den noen timer, slik er det ikke lenger. Jeg har likevel bestemt meg for én ting: Jeg skal ha et godt liv, likevel!