Tre av fire har ikke tilrettelegging

Dette viser en fersk undersøkelse blant HLFs medlemmer i yrkesaktiv alder, som er gjort i forbindelse med HLFs årlige kampanje Hvert Øre Teller (HØT). 

Mange sliter

HLF setter i år søkelyset på hørselsutfordringer i arbeidslivet. Mange hørselshemmede står av ulike årsaker utenfor arbeidslivet, og blant de som er i jobb, føler mange seg mer sliten enn sine kolleger. Manglende tilrettelegging og liten forståelse for hva en hørselshemming innebærer oppgis som årsaker. Mange blir sykemeldte - og i verste fall blir de en del av uførestatistikken. 

Halvparten av uføre HLF-medlemmer oppgir at hørselsutfordringer er helt eller delvis årsak til at de er uføre. 66 prosent av de med sterk hørselshemming oppgir det samme.

Nesten 90 prosent av de spurte ønsker seg en tilrettelagt arbeidsplass, men bare én av fire oppgir at bedriften er tilrettelagt for ansatte eller besøkende med hørselsutfordringer. Offentlig sektor og store bedrifter er i større grad tilrettelagt enn private og små bedrifter.

Undersøkelsen viser at den tilretteleggingen som blir gjort langt nær er tilstrekkelig: Kun én av fire er fornøyde, og 20 prosent er direkte misfornøyd. Minst fornøyde er de med store hørselstap med jobber i offentlig sektor.

HLFs medlemmer mener flere forhold gjør arbeidsdagen vanskelig. Mye støy, dårlig akustikk, åpne kontorlandskap, telefon- og videokonferanser som ikke fungerer, manglende møteromfasiliteter og møter uten bruk av mikrofon er gjengangere i tilbakemeldingene.

Der tiltak er gjort nevnes teleslynge, høyttaleranlegg og mikrofoner som de vanligste. Bruk av skrive- og billedtolker er lite utbredt. Det samme gjelder skriftlig informasjon og tilpassede møtelokaler.

Enkelte medlemmer opplyser at de har eget kontor, fleksibel arbeidstid og tilpasset kommunikasjon i for eksempel møter. Enkelte steder har de ansatte også fått tips om hvordan de skal kommunisere med en hørselshemmet kollega.

Totalt viser undersøkelsen at tilrettelegging som gjøres er mangelfull og lite systematisk gjennomført. Kun 27 prosent av HLF-medlemmene opplever at arbeidsplassen er godt egnet for hørselshemmede. Med bedre tiltak mener 20 prosent at de kan jobbe mer.

Noe av utfordringen, ifølge undersøkelsen, er at hørselshemmede har liten kunnskap om hvilke muligheter og rettigheter de har for å få tilrettelegging på jobb. De er usikre på hvor de kan få hjelp, og særlig gjelder dette de yngste og eldste og ansatte i småbedrifter og privat sektor.

Mange er derfor ikke klar over at Nav tilbyr veiledning og kartlegging av arbeidsplassen og at hørselstekniske hjelpemidler og tolk følger den hørselshemmede og er gratis for arbeidsgiver. Kunnskapsmangelen gjelder trolig også arbeidsgiverne. Bare 20 prosent av de spurte tror arbeidsgivere vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp med tilrettelegging. Nesten halvparten av HLFs medlemmer mener det derfor er behov for å øke kunnskapen ute i bedriftene.

At lederne ikke kjenner til hørselsutfordringene kan i liten grad brukes som unnskyldning, skal vi tro undersøkelsen. 85 prosent av HLF-medlemmene har fortalt sin leder om at hørselstapet. Blant de 11 prosentene som ikke har vært åpne oppgis følgende årsaker: De fungerer greit på jobb. De har høreapparater som fungerer godt, og/eller så har de ikke behov for tilrettelegging. Andre ønsker ikke fokus på egen hørselshemming og synes det er flaut eller stigmatiserende.

Her er noen av de øvrige tilbakemeldingene i undersøkelsen:

*Mange opplever at hørselsutfordringene gjør dem slitne. Over 60 prosent opplever selv at de er mer slitne enn andre på jobb og etter arbeidstid. 77 prosent av de uføre ble så slitne at de ikke klarte å å jobbe.

*Halvparten opplever at hørselsutfordringene gjør det utfordrende å være på jobb.

*Mange er redde for å falle ut av arbeidslivet.

*En av fire sitter i kontorlandskap, og 39 prosent synes dette fungerer dårlig. Verst oppleves dette for dem med en sterk hørselshemming og tinnitus.

*17 prosent av de spurte som er i jobb har opplevd å bli diskriminert, mens 26 prosent av de uføre medlemmer har opplevd det samme. De med sterk hørselshemming har i størst grad opplevd dette.

* Innskrenking av arbeidsoppgaver, forbigåelser ved ansettelser, lønn og interne opprykk blir oppgitt som eksempler på diskriminering.

*60 prosent av de uføre opplevde å bli sosialt utestengt.

Norstat har gjennomført en egen undersøkelse blant bedriftsledere på oppdrag fra HLF, som viser at det er lite kunnskap om tilrettelegging ute i bedriftene. Bedriftslederundersøkelsen avdekker også skepsis mot hørselshemmede arbeidstakere.

Les om bedriftslederes holdninger til hørselshemmede her 

HLFs generalsekretær Henrik Peersen har følgende kommentar:

-Begge undersøkelsene bekrefter dessverre det HLF lenge har påpekt. Det er lite kunnskap blant arbeidsgivere om tilrettelegging ved hørselstap, derfor er det viktig å hjelpe dem med å forstå hvilke behov det dreier seg om og hvor de skal henvende seg. Det er forøvrig gledelig å se at så mange hørselshemmede arbeidstakere velger å være åpne overfor lederne sine.  Vi mener åpenhet og økt kunnskap er svært viktig for å oppnå økt inkludering i arbeidslivet, og håper årets HØT-kampanje vil bidra til å rette søkelyset mot dette viktige temaet.

Les om åpningen av årets HØT-kampanjen på Stortinget