Vil ikke ansette hørselshemmede

Skepsisen mot hørselshemmede arbeidstakere kommer frem i undersøkelsen "Hørselshemmede og arbeidsliv", som er gjennomført av Norstat på oppdrag fra HLF. 310 ledere i næringslivet er intervjuet i rollen som administrerende direktør, økonomisjef, markedssjef eller personalsjef. 50 av dem har hørselshemmede ansatte.

62 prosent av lederne støtter utsagnet «Jeg har ingen motforestillinger mot å ansette hørselshemmede». Holdningene endrer seg derimot hvis de må velge mellom en jobbsøker med nedsatt hørsel og en normalhørende: 38 prosent av lederne sier da at de vil "foretrekke å ansette en med normal hørsel fremfor en hørselshemmet". 18 prosent er uenige i utsagnet, mens 45 prosent svarer hverken/eller/vet ikke.

Nettopp frykten for å bli diskriminert i en jobbsøkerprosess gjør at mange kvier seg for å fortelle at de har nedsatt hørsel. I en undersøkelse blant HLF-medlemmer under utdanning sier halvparten at de er redde for ikke å få jobb, dersom de opplyser om hørselstapet.

Et annet funn i bedriftsleder-undersøkelsen vil neppe virke beroligende. 19 prosent av lederne støtter påstanden «Hørselshemmede klarer ikke å delta på lik linje som andre ansatte».

Undersøkelsen viser videre at kun 20 prosent av lederne mener arbeidsplassen deres er godt tilrettelagt for personer med hørselsutfordringer. 28 prosent innrømmer at den er dårlig tilrettelagt. Blant ledere som har hørselshemmede ansatte svarer 54 prosent at det ikke er gjort noen former for tiltak.

Der det er gjort tiltak, kan bare halvparten gjøre rede for hva slags tilrettelegging dette dreier seg om. Kunnskapsmangelen avspeiler seg også andre steder i undersøkelsen: 29 prosent av lederne vet hvor de kan henvende seg for å få veiledning og er klar over at Nav, hjelpemiddelsentralene og bedriftshelsetjenesten er sentrale instanser i tilretteleggingsprosessen. Få av lederne har også kunnskap om hørselstekniske hjelpemidler og hvilke behov hørselshemmede kan ha på jobb.

Dette samsvarer godt med det inntrykket hørselshemmede arbeidstakere selv har av egne ledere. I HLFs ferske medlemsundersøkelse svarer kun 20 prosent av de spurte at de tror arbeidsgivere vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp med tilrettelegging. 

Les mer om medlemsundersøkelsen som viser at tre av fire ikke har tilrettelegging på jobb

-Dette er sterke tall, som avslører både diskriminering og kunnskapsmangel. Dessverre bekrefter undersøkelsen problemer vi lenge har kjent til. Når nesten halvparten av ledere med hørselshemmede arbeidstakere ikke har gjort noen form for tiltak eller tilrettelegging, vitner det om manglende forståelse, sier HLFs generalsekretær Henrik Peersen.

Her er noen av de øvrige funnene i spørreundersøkelsen blant bedriftsledere:

* I bedrifter der det er gjort tilrettelegging er teleslynge og lydabsorbering med skillevegger og møbler i kontorlandskap mest utbredt. 

* Eget kontor, skriftlig informasjon, skrankeslynge og skrive- og bildetolk er minst utbredt som tilretteleggingstiltak.

* 16 prosent av lederne sier de har god kjennskap til hvilke utfordringer en hørselshemmet kan ha på arbeidsplassen.

 * 20 prosent er enige i følgende utsagn: «Hørselshemmede tør ikke si ifra av redsel for å bli sett ned på».

* 23 prosent av lederne svarer ja på følgende spørsmål: «Visste du at hørselstekniske hjelpemidler og tolk følger den hørselshemmede og er gratis for arbeidsgiver?»